Forløsningsmetode påvirker ikke mental helse

Samantha Salvesen Adams Om forfatteren
Artikkel

Valg av forløsningsmetode har ingen betydning for utvikling av angst og depresjon etter fødselen. Det viser en norsk studie.

Illustrasjonsfoto Sciencephoto/Scanpix

Elektivt keisersnitt utføres av og til på psykososial indikasjon når obstetrisk indikasjon ikke foreligger. Har dette noen betydning for kvinnens mentale helse etter fødsel?

Vi har undersøkt 55 814 gravide kvinner i den norske mor og barn-undersøkelsen (1). Kvinnene, som ble rekruttert i perioden 1998 – 2008, besvarte et spørreskjema i 30. svangerskapsuke og seks måneder etter fødselen. Ytterligere opplysninger om graviditet og fødsel ble hentet fra Medisinsk fødselsregister.

Angst og depresjon ble kartlagt med Hopkins Symptom Checklist, et spørreskjema som er et godt mål på angst- og depresjonssymptomer. Forløsningsmetode ble inndelt i normal vaginalforløsning, operativ vaginalforløsning (dvs. vakuumforløsning og tangforløsning), akutt keisersnitt og elektivt keisersnitt. Vi kontrollerte for fødselskomplikasjoner, paritet, mors alder, utdanningsnivå og ønske om keisersnitt.

Det var ingen sammenheng mellom forløsningsmetode og endring i angst- og depresjonssymptomer fra 30. svangerskapsuke til seks måneder etter fødsel. Det var heller ingen sammenheng mellom forløsningsmetode og forekomst av angst- og depresjonssymptomer etter fødselen. Det var først og fremst symptomer på angst og depresjon under svangerskapet som hadde betydning for om kvinnen hadde angst og depresjon etter fødselen.

Studien viser at bekymring for mors psykiske helse etter fødsel i seg selv ikke bør være en indikasjon for å utføre elektivt keisersnitt. Den viser også at akutte operative forløsninger ikke fører til mer angst eller depresjon etter fødselen.

Anbefalte artikler