Erlend Hem Om forfatteren
Artikkel

Selv om risikoen for blodpropp er lav, er det flere som blir rammet etter bruk av p-piller som inneholder gestagenene drospirenon, desogestrel og gestoden enn etter bruk av p-piller med levonorgestrel.

Finn Egil Skjeldestad, artikkelens fjerdeforfatter. Foto privat

Frem til midten av 1990-årene oppfattet man østrogenkomponenten som det farlige virkestoffet i p-pillene. Denne oppfatningen ble modifisert i 1995, da man fant at p-piller som inneholdt gestagenene desogestrel og gestoden fordoblet risikoen for blodpropp sammenliknet med p-piller som inneholdt gestagenet levonorgestrel. Tilsvarende skjedde kort tid etter at p-pillen med gestagenet drospirenon ble lansert i 2001.

I perioden 1995 – 2011 har 11 studier vist at det er en signifikant økt risiko for blodpropp hos brukere av p-piller som inneholder desogestrel/gestoden, mens man i fire studier ikke fant noen forskjell når man sammenliknet disse brukerne med brukere av levonorgestrelpiller. Fire studier viste økt risiko for drospirenonbrukerne, mens det i to studier ikke var noen forskjell.

Etter at danske resultater ble publisert i BMJ i 2009 (1), oppfordret The European Medicine Agency forskergruppen til å reanalysere resultatene under supervisjon av en internasjonal styringsgruppe. Resultatene er nylig publisert i BMJ (2).

– Forskjellen i risiko for blodpropp mellom bruk av drospirenon-, desogestrel- eller gestodenholdige p-piller og bruk av levonorgestrelholdige p-piller var større ved denne reanalysen, sier professor Finn Egil Skjeldestad ved Universitetet i Tromsø, som er medforfatter på den nye danske studien. – I de siste analysene var det tatt hensyn til utvalgsskjevheter (left censoring bias) og bytte av p-pille med og uten pauser. Forskjellen mellom de nye og de levonorgestrelholdige p-pillenes evne til å fremkalle blodpropp ble større når bare validerte diagnoser inngikk i analysene.

Etter at artikkelen ble publisert på nett i BMJ, er det kommet ytterligere en FDA-rapportog en israelsk studie som viser at drospirenonholdige p-piller oftere fremkaller blodpropp enn levonorgestrelholdige p-piller. Det er imidlertid ingen grunn til at kvinner som bruker p-piller med gestagenene drospirenon og desogestrel skal slutte med disse på grunnlag av de nye funnene. Men leger og helsesøstre som forskriver p-pillen til nye brukere, bør ha i mente at de nyere pillene gir høyere risiko for blodpropp enn de p-pillene som kom på markedet for noen tiår tilbake, sier Skjeldestad.

Forskning på p-piller

Professor Øjvind Lidegaard, Rikshospitalet, Universitetet i København, leder en gruppe som bruker registerdata fra flere danske helseregistre for å undersøke sammenhengen mellom eksponering av hormoner og blodpropp og kreft som endepunkter. Gruppen har publisert en rekke viktige artikler om bruk av p-piller og venøs og arteriell blodpropp, hormoner i overgangsalderen og brystkreft/eggstokkreft. Finn Egil Skjeldestad ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø, er medforfatter på den seneste artikkelen, som ledd i arbeidet fra den internasjonale styringsgruppen som ga råd til Øjvind Lidegaards prosjektgruppe.

Artikkelen ble e-publisert 25.10. 2011 i BMJ (www.bmj.com), som regnes som en av de «fem store» innen medisinsk publisering, ved siden av New England Journal of Medicine, JAMA, Annals of Internal Medicine og The Lancet.


P-piller og lungeemboli: Før p-pillen ble innført på registreringsfritak i Norge (1963), var den første rapporten om lungeemboli og p-piller publisert i The Lancet (1).

Left censoring bias: Hvis man ved studiestart tar hensyn til at deltakerne har vært eksponert tidligere og klassifiserer dem i henhold til hvor lenge de har vært eksponert (brukt p-piller før), har man tatt hensyn til «left censoring bias». Dersom man ikke tar hensyn til dette, blir eksponeringstiden feil.

Anbefalte artikler