Mer simulering!

Erfaringer

Simulering og ferdighetstrening er læringsformer som forutsetter engasjement og en betydelig mer aktiv deltakelse fra kursdeltakerne enn det som tradisjonelt har vært vanlig på forelesningsbaserte kurs. Dette kan av mange oppleves som uvant og utfordrende i starten. I tillegg er vår erfaring at nettopp leger er skeptiske til å eksponere seg faglig og personlig for kolleger og kursarrangører. Vi har derfor forsøkt å bygge opp kurset på en pedagogisk måte der deltakerne får en gradvis innføring i hva simulering og ferdighetstrening er og hva som forventes av den enkelte. Hensikten med dette er å etablere en trygghet rundt konseptet og en tillit til at den enkeltes prestasjoner på simuleringsrommene ikke blir samtaleemne i påfølgende kaffepauser.

For å kunne evaluere og kontinuerlig forbedre kurset har vi utarbeidet et detaljert evalueringsskjema for hver av kursdagene. Samtlige simuleringer, ferdighetsstasjoner, interaktive forelesninger og totalinntrykket av hele kurset gis poeng på en tipunkts Likert-skala med rom for utfyllende kommentarer. Det er en forutsetning at skjemaene fylles ut anonymt og fortløpende for å øke validiteten.

I etterkant av hvert kurs har kurskomiteen systematisk analysert og sammenfattet informasjon som har fremkommet i evalueringsskjemaene. Basert på tilbakemeldingene har vi aktivt forsøkt å forbedre kurset både med henhenblikk på faglig innhold, pedagogiske virkemidler, logistikk og det sosiale programmet.

De første kursene som ble arrangert, omfattet f.eks. opplæring i både basal hjerte--lunge-redning ved hjelp av livredningsdukken MiniAnne og i avansert hjerte--lungeredning (A-HLR). Dette ble av de fleste deltakerne oppfattet som elementær kunnskap med begrenset faglig utbytte, og mange hadde allerede erfaring fra organisert trening i både basal og avansert hjerte-lunge-redning på sine respektive avdelinger. Vi valgte derfor å fjerne den basale HLR-treningen fra kursprogrammet. Trening i A-HLR har vi beholdt, men oppmerksomheten er rettet mot diagnostikk og behandling av mer spesielle årsaker til hjertestans som blant annet lungeemboli, drukning og intoksikasjon med lokalanestetika. I tillegg får deltakerne mulighet til å praktisere A-HLR med tillegg av forstyrrende elementer som bl.a. støy og emosjonelt ustabile tilskuere, som er en relativt vanlig situasjon prehospitalt. I etterkant av simuleringen diskuteres potensielle effekter av såkalt sosioemosjonelt stress på kvaliteten av resuscitering (6). Alle scenarioene skal være realistiske og er basert på fasilitatorenes egne kliniske erfaringer.

GK 2 er et omfattende og intenst kurs både for fasilitatorer og ikke minst for kursdeltakerne. Spesielt er logistikken krevende på grunn av en rekke samtidige simuleringer og ferdighetsstasjoner. Hver kursdag er en mengde personer engasjert som fasilitatorer og operatører, og flere av stasjonene krever mye forberedelse og utstyr. I tillegg til at det frigis flere leger fra vår egen anestesiavdeling i Stavanger, er det også etablert samarbeid med andre sykehus, både for å øke den faglige kvaliteten og for å avhjelpe personellsituasjonen lokalt. Alle disse faktorene gjør som tidligere nevnt GK 2 til et relativt kostbart kurs å arrangere, men vi mener likevel gevinstene i form av økt læringsutbytte langt overskygger de investerte midlene.