Norsk støtte
Norge etablerte en ambassade i Malawi i 1999 og har senere støttet det medisinske fakultetet i samarbeid med Sverige. Støtten har bidratt til at man har kunnet øke kapasiteten på medisinstudiet og andre helseutdanninger.
I den første fasen av dette samarbeidet, i 2000 – 03, var målet å bedre læremiljøet på Queen Elizabeth Central Hospital, som er et stort universitetssykehus i byen Blantyre. Dessuten ønsket man å bli mindre avhengig av lærere fra andre land, som ofte arbeidet på dyre korttidskontrakter. Dette lyktes man med.
Senere ble hovedmålet å øke inntaket av medisinstudenter til minst 60 per år, og opp til dagens nivå, som er 90 nye studenter per år. I denne fasen finansierte Norge og Sverige byggingen av fire bygninger, blant annet studentboliger, kafeteria, nytt bibliotek og et idrettsanlegg. Slike tiltak for å støtte studentene var viktige – ettersom fakultetet ligger geografisk separat fra resten av universitetet. I 2007 startet man egne bachelorutdanninger i farmasi og biologisk laboratorieteknologi.
I en tredje fase med finansiell støtte, i perioden 2006 – 09, var hovedmålet å støtte doktorgradsstudier. Malawiske kandidater fikk stipend fra Norge for å ta videre- og etterutdanning i ulike spesialiteter i Sør-Afrika. Hensikten var å forsyne Malawi med sine egne spesialister og på den måten minske avhengigheten av utenlandske eksperter. Politikken har vært vellykket. Fakultetet i Malawi har utviklet egne mastergrader i de fleste store kliniske disiplinene (2). Norge vil også støtte byggingen av et eget institutt for slik videreutdanning, der man i stor grad vil ta i bruk moderne informasjonsteknologi i undervisningen.
Disse fremskrittene har ført til en ny, fjerde fase fra 2010. Det er innført to nye studieprogrammer – en fireårig utdanning i fysioterapi, med støtte fra blant annet Universitetet i Tromsø, og en bachelorutdanning i helseledelse. Norge har også bidratt med midler til forskning i samarbeid med norske forskningsinstitusjoner.
Norge har fulgt to gode prinsipper i sin støtte til det medisinske fakultetet ved Universitetet i Malawi: å ha et langtidsperspektiv for sin støtte og å la mottakerlandet selv gjøre sine egne prioriteringer. Denne politikken – at man skal jobbe med stor grad av fleksibilitet og i harmoni med institusjonens egne mål – gir grobunn for en nær ideell modell for partnerskap.