Kryptogent om cerebrale arterielle karspasmer

Karl B. Alstadhaug Om forfatteren
Artikkel

I Tidsskriftet nr. 16/2011 mener Marte Helene Bjørk og medarbeidere å illustrere reversible cerebrale karspasmer komplisert av hjerneslag hos «en person i 20-årene med kjent migrene med aura» (1).

Reversibelt cerebralt vasokonstriksjonssyndrom er en heterogen tilstand, karakterisert av tordenskrallhodepine og multiple segmentale cerebrale arterielle innsnevringer på angiografi (reverseres i løpet av dager til uker), som kan kompliseres av hjerneslag og en sjelden gang død. Infarkter etableres gjerne bilateralt og i vannskilleomåder. Tidsforløpet av karspasmene og komplikasjonene taler for en dynamisk prosess. Subaraknoidalblødning, vaskulitt og hypertensiv krise må alltid mistenkes. En rekke forhold som nevrokirurgiske inngrep, bruk av sympatomimetika og migrenemidler kan også utløse karspasmer. Assosiasjonen til migrene per se er mer tvilsom, og begreper som «migrenøs angiitis/migrenøs vasospasme» bør derfor unngås (2).

Hos den aktuelle pasienten ble det initialt gjort MR-angiografi som dokumenterte fravær av karpatologiske forhold. Dersom det likevel har vært karspasme i karotistoppen, må denne ha normalisert seg innen få timer. Etter at pasienten var hemikraniektomert pga. malignt hjerneødem, tilkom det «alvorlig hjernestammeaffeksjon», og man påviste en fyllingsdefekt i toppen av a. basilaris som tre uker senere var borte. Hvorfor dette er mer forenlig med vasospasme enn en embolus i basilaristoppen fremgår ikke, heller ikke om det kan foreligge et blodstrømsbetinget (flow void) artefakt Det er ikke informasjon om pasientens kjønn, bruk av medikamenter, blodtrykk, hodepine eller utvikling av andre symptomer, og pasienten ble tilsynelatende ikke spinalpunktert. Å vise til at migrene «i kombinasjon med tobakk mer enn nidobler risikoen for hjerneslag», styrker derfor i liten grad bevisførselen for karspasmer. I en ny metaanalyse er det bekreftet en doblet risiko for iskemisk hjerneslag ved migrene med aura (3), og ytterligere økt risiko for kvinner under 45 år som røyker og som bruker p-piller, men flere andre studier har ikke kunne dokumentere tilsvarende økt risiko for menn (2). Migrenøse infarkter rammer hovedsakelig bakre del av hjernen i forbindelse med en prolongert aurafase. En del migrenerelaterte infarkter kan kanskje tilskrives paradoksal embolisering via åpentstående foramen ovale, kombinasjon med skjult trombofil tilstand, og muligens migrenemedisiner. Dokumentasjonen på at vasospasme kan forårsake migrenerelaterte infarkter er sparsom, og må kunne betraktes som kontroversiell (2). Den aktuelle pasienten røykte ikke, men benyttet snus. I en svensk studie fant man at snusbruk ikke økte risikoen for hjerneslag (4). Også den vasospasmefremkallende effekten av nikotin er uklar (5).

Anbefalte artikler