Ujevnt om hjelp til hjelperen

Dagny Faksvåg Haugen Om forfatteren
Artikkel

Renzenbrink, Irene

Caregiver stress and staff support in illness, dying and bereavement

203 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2011. Pris GBP 30

ISBN 978-0-19-959040-7

Temaet er belastninger ved å arbeide med alvorlig syke og døende, og hvordan personalet kan få den nødvendige støtten i arbeidet. Selv om tittelen kunne indikere en videre målgruppe, er boken siktet inn mot helsearbeidere i det palliative feltet og deres ledere på alle nivåer. Utgivelsen fremstår som en internasjonal collage, med personlige erfaringer, refleksjoner, eksempler fra praksis og forskningsresultater. Forfatterne kommer fra mange yrkesgrupper, med en overvekt fra psykologi og sosialfag. I innledningen gjør redaktøren rede for hvert enkelt av de 15 bidragene og prøver å forsvare deres plass i helheten.

Det hele innledes med en oppsummering av forskningen omkring belastningene på personalet i palliativ behandling. Kapitlet er skrevet av nestoren Mary Vachon og bekrefter at det faktisk ikke er mer belastende å arbeide med pasienter ved livets slutt enn i andre deler av helsetjenesten. Grunnen til dette er sannsynligvis at lederne i hospicebevegelsen og senere palliativ medisin hele tiden har vært oppmerksomme på slitasjen på de ansatte og har laget gode støttesystemer. Er det da behov for denne boken? Ja, mener forfatterne – utviklingen i helsevesenet med ressursknapphet, teknifisering og stadig sterkere søkelys på produktivitet har ført til nye typer stress som krever nye tilnærminger. I innledningen skriver redaktøren at «vi har kommet mye lenger enn den tiden da individuell veiledning, støttegrupper eller en lang ferie ble ansett som tilstrekkelig motvekt mot stress på arbeidsplassen».

Dessverre lykkes ikke bidragsyterne i sine gode intensjoner. Noen kapitler er velskrevne og informative, men totalt sett blir bidragene for sprikende og innholdet for usystematisk. Det er vanskelig å trekke ut essensen eller nyttig lærdom for egen praksis. Personlige erfaringer kan være berikende i dette feltet, men noen av bidragene bærer for mye preg av anekdoter eller personlige vitnesbyrd. Det internasjonale perspektivet kan være fascinerende, men gjør boken mindre nyttig for norske forhold. Åndelig omsorg er f.eks. fokusert på buddhismen og jødedommen.

For meg var det sterkeste budskapet de to kapitlene om medlidenhet eller medfølelse (compassion). Medmenneskelighet og medfølelse er mangelvare i tenkesettet som preger store deler av dagens helsevesen, men like fullt bærebjelker i all klinisk virksomhet og et vern mot utbrenthet. Dette budskapet burde hatt en annen innpakning. Målgruppen er for snever og kvaliteten for ujevn til at jeg kan anbefale boken som et viktig bidrag i feltet hjelp til hjelperen.

Anbefalte artikler