Relevante etiske aspekter
Mange etiske aspekter ved bruk av nye medier i helsevesenet er velkjente. Eksempelvis er det ingen grunnleggende vesensforskjell om en lege får en forespørsel fra en pasient om å bli «venn» på Facebook eller om pasienten sender legen en middagsinvitasjon. Samtidig har nye medier egenskaper som gjør dem spesielle, bl.a. tilgjengelighet, umiddelbarhet, effektivitet, uformell form og rask utvikling. Fordi sosiale medier er nye i samfunnet og i rask utvikling, bør helsepersonell stadig videreutvikle sin kunnskap på området og fortløpende reflektere rundt etiske aspekter.
Lovverket, spesielt lov om helsepersonell, gjelder også på dette området. Videre er generelle etiske anbefalinger også relevante for bruk av nye medier. Dette gjelder både fagspesifikke retningslinjer (f.eks. Etiske regler for leger) og reglene ved den enkelte institusjon (me 1) (19).
Ramme 1
Relevante punkter fra Etiske retningslinjer for ansatte ved Sunnaas sykehus HF (19)
Alle ansatte skal forholde seg til profesjonelle grenser vedrørende nærhet og avstand
Alle ansatte skal gjøre sitt for å bidra til at pasientene opplever å bli verdsatt og bevarer sin selvrespekt og identitet
Pasienter har rett til konfidensialitet og diskresjon
Etiske spørsmål bør drøftes i arbeidsgrupper eller behandlingsteam der de oppstår og er aktuelle
Ved konkrete etiske problemstillinger er det en fordel å identifisere og drøfte sakens ulike etiske aspekter og dermed danne seg et mer nyansert og reflektert bilde av situasjonen. I det følgende presenteres noen mulige – til dels motstridende – etiske aspekter og dilemmaer ved bruk av sosiale medier i helsevesenet.
Sykehuset og det enkelte helsepersonell har en etisk (og juridisk) forpliktelse til å gi faglig forsvarlig helsehjelp. Nye medier kan gjøre informasjonsutvekslingen mellom sykehuset/ansatte og pasienter/pårørende enklere og dermed gjøre det lettere å yte forsvarlig helsehjelp. Bruk av nye medier kan imidlertid redusere den emosjonelle distansen som er en forutsetning for å kunne yte god profesjonell hjelp, slik at det kan bli vanskeligere å gjøre gode faglige vurderinger. Dermed kan helsehjelpen bli uforsvarlig.
Taushet om forhold som gjelder pasienter og pårørende er helsepersonellets plikt og pasientens rett. Nye medier kan gjøre sensitiv informasjon tilgjengelig for uvedkommende.
Nye medier kan gjøre sykehusets kompetanse lettere tilgjengelig for pasienter og pårørende. Dette kan forbedre pasientbehandlingen og informasjons- og opplæringsarbeidet overfor pasienter, pårørende og allmennheten. Imidlertid innebærer enkeltheten og raskheten ved kommunikasjonen en fare for at tilbakemeldinger blir mindre kvalitetssikret og at vern om personopplysninger blir vanskeligere.
At informasjon blir lettere tilgjengelig, kan utjevne forskjeller i informasjonstilgang. Men fordi ikke alle pasienter vil – eller kan – bruke nye medier, kan det oppstå ulikheter i kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter/pårørende.
Å bruke ressurser på en formålstjenlig og effektiv måte er også en etisk forpliktelse. Bruk av nye medier kan være ressurskrevende, men også kostnadsbesparende.
Spesielt i en situasjon med store livsomveltninger som etter større skade eller alvorlig sykdom, har mennesker behov for støtte fra sitt sosiale nettverk. Nye medier kan bidra til bedre kontakt med nettverket og dermed forbedret støtte i en krevende livssituasjon. I en slik utfordrende situasjon kan det imidlertid være vanskelig for pasienten å vurdere hva som er fornuftig å kommunisere og til hvem. Vurderingskompetansen kan også være svekket av medisinske årsaker, for eksempel hos pasienter med hjerneskade.