Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Seksualopplysning med slagside

Pernille Nylehn Om forfatteren
https://tidsskriftet.no/sites/default/files/styles/tidsskriftet-third-column/public/2011--T-11-0572-01-Anm.jpg

Berman, Laura

Snakk om sex

Hvordan snakke med barn og unge om sex. 191 s, ill. Oslo: Cappelen Damm, 2011. Pris NOK 329

ISBN 978-82-02-33105-4

Målgruppener foreldre som ønsker å gi barna sine god informasjon om kropp og seksualitet. Forfatteren er sexolog og har sitt eget TV-show i USA. Boken er oversatt til norsk av Irene I. Tjørve, og dr. Kjell-Olav Svendsen har vært fagkonsulent.

De sju kapitlene har overskrifter som «Snakk om kroppen», «Snakk om kjærlighetsforhold» og «Snakk om tryggere sex». Innholdet dekker et vidt spekter: anatomi og fysiologi, barns mentale og kroppslige utvikling, kroppsbilde, holdninger, seksuell legning, prevensjon, kjønnssykdommer, og påvirkning fra mediene. Det er tegninger og plansjer over kroppen, indre og ytre kjønnsorganer, menstruasjonssyklus etc.

Det er mye om barns og unges psykologi, og hva slags informasjon de er i stand til å håndtere i ulike faser, men en del av anbefalingene er noe underlige. Det er neppe mange norske foreldre som vil fortelle niåringen sin om kjønnssykdommer, eller 12-åringen om onani. Jeg tror også de færreste vil kjøpe klitorisstimulator til tenåringsdatteren sin, som er blant forslagene fra forfatteren.

I andre kapitler er tonen mer formanende, for ikke å si prippen: Tenåringer bør ikke få lukke døren til rommet sitt når de har kjæresten på besøk, og man bør forby ungdommer å høre på sangtekster med «eksplisitt seksuelt innhold» fordi det visstnok gjør at de «oftere tar initiativ til samleie». Liknende paradokser finnes flere steder i teksten, og er kanskje et uttrykk for at det amerikanske samfunnet har et ganske dobbelt forhold til sex.

Ikke all faktainformasjonen er helt etterrettelig. Listen over prevensjonsmidler er mangelfull, og informasjonen om kjønnssykdommer er ikke tilstrekkelig tilpasset norske forhold. Det henvises en del til tall og forskning, men nesten bare om amerikanske forhold.

På slutten er det en liste over ressurser, organisasjoner og nettsteder, og forslag til videre lesning både for barn og voksne. Denne listen består utelukkende av engelskspråklige kilder, og referanser til amerikanske nettsteder. Til og med de anbefalte barnebøkene er engelskspråklige. Her har forlaget virkelig forsømt seg. Når boken er myntet på vanlige norske familier, burde de tatt seg bryet med å finne relevante norske ressurser.

Boken bærer generelt preg av å være oversatt direkte, uten tilpasning til den norske virkeligheten.

Jeg synes det er vanskelig å anbefale den, selv om den også har sine gode sider.

Kommentarer

(0)
Annonse
Annonse