Når døve kan høre

Maja Husa Jakobsen Om forfatteren
Artikkel

Marschark, Marc

Spencer, Patricia Elisabeth

The Oxford handbook of deaf studies, language, and education – Volume II

2. bd., 512 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2010. GBP 80

ISBN 978-0-19-539003-2

Denne boken er en samling kapitler innen forskning på døve og tunghørte. Den er sparsomt illustrert, med tabeller. Dette er volum 2, volum 1 ble utgitt i 2003. Målgruppen er først og fremst yrkesgrupper som arbeider med utdanning av døve og tunghørte, men den er også av interesse for leger som regelmessig møter disse gruppene.

Hensikten med utgivelsen er ifølge redaktørene å begrense uvitenhet innen døvefeltet. De ønsker å gi kunnskapsbasert informasjon om døves skolegang, viktigheten av foreldres involvering i sine døve barns oppvekst og skolegang, døve og tunghørtes påvirkning av egen fremtid, nødvendigheten av et mangfold av strategier for læring og bruk av språk, og forbedringer innen teknologi, kognitiv vitenskap, lingvistikk og sosialvitenskap.

De to første delene er særlig av interesse for yrkesgrupper som jobber med utdanning, og øvrige lesere anbefales eventuelt å lese disse kapitlene sist, hvis de skal leses.

I resten av boken tas det opp flere interessante temaer, bl.a. døves identitet. Mange døve har en sterk identitet som døv, noe som må tas på alvor om man ønsker å forstå denne gruppen. Er døveidentiteten i endring? Mange døve vestlige barn får i dag cochleaimplantater. Det er fremdeles lite forskning på dette området, og det kan være langt mellom kunnskapsbaserte tiltak og strategier. Tegnspråk som førstespråk i Norge taper terreng. Da er det interessant å lese at hørende barn av døve foreldre initialt kommer bedre språklig ut enn vanlige hørende barn i en av studiene som blir omtalt. Diskusjonen om fordelene med tegnspråk versus talespråk lever i beste velgående.

Barn som har fått cochleaimplantat, skårer som tunghørte i de fleste tester. Det innebærer en del utfordringer. Vi definerer gjerne cochleaimplantatoperasjoners vellykkethet ut fra om barnet går på vanlig skole eller ei. Men hvordan er det å vokse opp som skolens eneste tunghørte/døve? I denne boken sies det at disse barna ofte er ensomme og har få normalt hørende venner. Vi vet at voksne døve og tunghørte sliter i høyere grad med bl.a. depresjon, angst, myalgi og søvnproblemer enn gjennomsnittsbefolkningen. Er det mulig å forebygge disse lidelsene? Nå legges flere døveskoler ned. Er det en utvikling til det bedre?

En far som blir sitert, sier om sin døve datter, som etter en vellykket cochleaimplantatoperasjon snakker like bra engelsk som hun behersker tegnspråk: «Oh, yeah, she is still deaf. But now she can hear». Så enkelt, og likevel så vanskelig for oss å forstå?

Anbefalte artikler