Norge, nå
Spørsmålet om tidlig ultralyd diskuteres i mediene. Noen mener det vil jevne veien mot sorteringssamfunnet, at man vil velge bort alt som ikke oppfattes som «normalt». Også de med Downs syndrom. Andre mener det er etisk uforsvarlig å ikke velge bort alvorlige handikap og tilstander som kan gi et liv i lidelse og kan ødelegge hele familier. Temaet tidlig ultralyd er blitt diskutert i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, som har utsatt avgjørelsen til over sommeren.
I Danmark har innføringen av screening i svangerskapet for alle kvinner halvert antallet fødsler av barn med Downs syndrom (3). Også i resten av Norden, med unntak av Norge, går fødsler av barn med Downs syndrom tilbake. Og Norge er nå det land i Norden som relativt sett har flest nye barn med akutt myelogen leukemi ved Downs syndrom.
Ann Tabor, som er en av hovedpersonene bak den danske screeningen, har ifølge Adresseavisen uttalt følgende: «De fleste vil gjerne ha et så perfekt og friskt barn som mulig. Hvis man får et barn med Downs, vil man selvfølgelig elske det. Men kan man velge, ønsker man et normalt barn.» (4). Ligger det en motsetning i å gå inn for svangerskapsscreening på alvorlige misdannelser, inkludert Downs syndrom, og samtidig behandle barn med Downs syndrom for komplekse hjertefeil, leukemi eller livstruende leversykdom? Og i så fall, hvor går grensen? Disse barna har allerede fått beinmargstransplantasjon og levertransplantasjon, også i Norden. Er det etisk forsvarlig? Eller er det diskriminering å la være? Er svaret det samme når det gjelder barn med meget alvorlige kroniske tilstander preget av redusert livskvalitet?
Den som blir lege må tåle å bli utsatt for etiske problemstillinger. Man kan til og med hevde at det er selve essensen i legeyrket. Det gjør yrket både spennende og vanskelig. Det er ofte ikke lett å finne rett svar – hvis det finnes. Noen ganger er det ikke engang lett å stille de rette spørsmålene. Jeg føler meg hjemme hos kolleger som aldri blir trøtte av å lete etter svar. Dem finnes det heldigvis mange av. Jeg føler meg ikke hjemme hos dem som alltid har de klare svarene. Virkeligheten er mer kompleks.