Viktig og spennende om medisinsk undervisning

Anders Bærheim Om forfatteren
Artikkel

Swanwick, Tim

Understanding medical education

Evidence, theory and practice. 446 s, tab, ill. Chichester: Wiley-Blackwell, 2010. Pris GBP 40

ISBN 978-1-4051-9680-2

Denne utgivelsen er resultat av et samarbeid mellom sentrale fagfolk innen medisinsk undervisning i Storbritannia og Nord-Amerika. Gjennom 29 kapitler gjennomgår forfatterne medisinsk pedagogikk og design av studieplan, samt evaluering i ulike former og forskning på medisinsk undervisning. 59 medisinske undervisere og undervisningsledere har bidratt, og i alle kapitlene viser man til tung dokumentasjon. Kapitlene er laget over en felles lest. De starter med hovedbudskap (key messages) som med få ord viser hva kapitlet inneholder, og som ofte setter tankene i sving og inviterer til videre lesning. Teksten er illustrert med tabeller og figurer som utdyper budskapet eller setter det i relieff. De fleste kapitlene er åpenbart nyskrevne og ofte provokative i sin vinkling.

Undertittelen angir tema: Evidence, theory and practice. Hva er så evidens innen pedagogisk forskning? Kapitlet om kvantitativ forskning er skrevet av Geoff Norman og Kevin Eva ved McMaster University. De er begge tunge og meningsbærende forskere innen medisinsk undervisning, og med styrke hevder de at det vanlige designhierarkiet ikke gjelder innen forskning på medisinsk undervisning. De flagger at verdien av kritiske, syntetiserende, teoretisk orienterte og empiribaserte oversiktsartikler ikke kan overvurderes. Forfatternes søkelys, rettet mot triangulering og teoriforankring/teoristyring av pedagogisk forskning, er viktig og i tråd med løpende diskusjoner i feltet.

Det bringer meg til det andre angitte temaet: pedagogiske teorier. David Kaufman og Karen Mann skriver et tankevekkende kapittel om hvordan de ulike pedagogiske teoriene peker mot ulike didaktiske praksiser. Forfatterne beskriver hvordan utgangspunktet har flyttet seg fra synet på at læreren skal gi studenten noe (behaviorisme), via vektlegging av det lærende individet (konstruktivisme), til fokus på at individ og miljø lærer av hverandre i sosial interaksjon (situert læring). Det forelesningsbaserte studiet, men også det Bologna-baserte rammeverket, ligger nærmest behaviorismen, mens problembasert lærings (PBL)-pedagogikk ligger nærmest (sosial) konstruktivisme. Forfatterne hevder at bare teorien om situert læring adresserer alle viktige læringsfaktorer ved klinisk undervisning.

Begrepet situert læring utdypes videre av Clare Morris og David Blaney i kapitlet om arbeidsplassbasert læring (work-based learning). Vi tenker vanligvis at klinisk eksposisjon inngår i studieplanen, mens dette kapitlet viser hvordan man kan la klinisk arbeid være studieplanen. Forfatterne baserer seg på teorier om situert læring og skisserer hvordan slik læring kan foregå. Her er vi ved frontlinjen i utviklingen av medisinsk undervisning; teoriene er solide og grundig utviklet, men dokumentasjonen foreløpig sparsom.

I sin helhet gir forfatterne omfattende dokumentasjon av de ulike sidene ved medisinsk pedagogikk og undervisning, og boken er den mest interessante på lenge innen dette feltet. Den vil etter alle solemerker være flaggskipet i mange år for utgiverne; Association for the Study of Medical Education (ASME).

Anbefalte artikler