Oppdatert om rettsmedisin

Christian Lycke Ellingsen Om forfatteren
Artikkel

Rognum, Torleiv Ole

Lærebok i rettsmedisin

2. utg. 491 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2010. Pris NOK 585

ISBN 978-82-05-33497-7

Lærebok i rettsmedisin har kommet i ny utgave. Første utgave kom i 2001 (1), men boken er egentlig en direkte etterkommer av Jon Lundevalls (1919 – 91) Rettsmedisin, som til sammen kom i sju utgaver (1966 – 97). Den primære målgruppen er medisinstudenter og leger, men den vil også være nyttig for annet helsepersonell samt for politi og jurister som arbeider med strafferett og familierett.

Boken er delt i fem hoveddeler: Generell rettsmedisin, Rettspatologi, Rettstoksikologi, Rettsgenetikk og Klinisk rettsmedisin. Siden forrige utgave er den utvidet med ca. 150 sider, og det er flere nye kapitler.

I den lange rekken av forfattere finner vi de fleste sentrale fagpersonene i Norge, pluss noen fra våre naboland. Med så mange forfattere blir redaktørarbeidet utfordrende, og det kan være vanskelig å unngå at enkelte emner tas opp flere steder. Jeg synes nok at det kunne ha vært gjort litt mer for å harmonisere de ulike kapitlene, f.eks. i bruken av rammer med oppsummeringer/hovedbudskap, oppsett av referanser og valg av medisinske faguttrykk kontra norsk dagligspråk. Noen kapitler har ingresser som fungerer som introduksjon eller sammenfatning, mens andre virker litt mer tilfeldige. I enkelte kapitler savner jeg henvisninger til norske handlingsplaner eller retningslinjer, bl.a. politiets handlingsplan mot vold i nære relasjoner og Legeforeningens veileder i foster- og barneobduksjoner. Det må også være en glipp at forskriften fra 2008 om krav til helsepersonells attester og erklæringer ikke er omtalt i kapitlet om legeerklæringer.

Styrken er at boken omhandler norske forhold, herunder lover og regler, epidemiologi og praksis for håndtering av ulike problemstillinger. De fleste kapitlene er godt oppdaterte. For noen emner, f.eks. drap av nyfødte og drukning, synes jeg man kunne ha gjort mer for å ha ferskere referanser og nytt bildemateriale. Enkelte steder er det også noen mindre unøyaktigheter i teksten, men det blir bagateller. Det er også mulig å diskutere om noen typer saker har fått for mye eller for lite omtale. Siden målgruppen omfatter både leger og ikke-medisinere vil kanskje noen lesere kunne mene at boken blir enten for lite eller for mye «medisinsk»; jeg synes at kompromissene har havnet omtrent på riktig nivå.

Det nærmeste alternativet til denne læreboken er den nordiske læreboken i faget (2). Begge er faglig gode, omtrent like store og dyre. Den danske boken har noe bedre teknisk kvalitet og bildemateriale, men den mangler omtale av norsk lovverk.

Hovedinntrykket er absolutt positivt. Dette er en god, oppdatert og relevant bok som jeg trygt kan anbefale til alle i målgruppen. Den har en soleklar plass som oppslagsverk på patologiavdelinger, legevakter, voldtektsmottak og andre steder der man møter rettsmedisinske problemstillinger.

Anbefalte artikler