– Ny demensdiagnose bør brukes mer

Anne Forus Om forfatteren
Artikkel

20 % av demenspasientene som henvises til spesialisthelsetjenesten lider av demens med lewylegemer, og av disse har inntil 90 % en søvnforstyrrelse.

Arvid Rongve. Foto Eirik Dankel, Helse-Fonna

Demens med lewylegemer (DLB) har vært kjent som en egen demensdiagnose de siste 14 årene. Personer med denne diagnosen har demens med visuelle hallusinasjoner der de typisk ser personer eller dyr som ikke er til stede, og varierende grad av kognitive forstyrrelser der våkenhet og forvirringsgrad varierer mye i løpet av dagen.

De opprinnelige diagnosekriteriene hadde lav sensitivitet (20 – 60 %). Fra 2005 ble søvnforstyrrelser knyttet til REM-søvn inkludert i kriteriene. Arvid Rongve har studert demente med denne diagnosen som en del av Demensstudien på Vestlandet (DemVest).

– Ved bruk av de reviderte diagnosekriterier fant vi at 20 % av personene med demens som henvises til spesialisthelsetjenesten på Vestlandet har demens med lewylegemer. Dette var dermed den nest vanligste demensdiagnosen. Ved hjelp av et skjema utviklet ved Mayo-klinikken undersøkte vi forekomst av søvnforstyrrelser ved ulike former for demens. I gruppen med DLB-demenser, som i denne studien inkluderte både demens med lewylegemer og Parkinsons demens, hadde nærmere 90 % en søvnforstyrrelse – hvor søvnløshet var det vanligste; i gruppen med Alzheimers demens hadde om lag 60 % søvnforstyrrelser. Blant normale friske eldre kontrollpersoner hadde cirka halvparten søvnproblemer. Andre plager var smertefulle kramper i beina under søvn og overdreven søvnighet på dagtid, sier Rongve.

Klyngeanalyser viste at alle demenspasienter kan deles i fire undergrupper basert på grad av symptomer på demens med lewylegemer: En gruppe består utelukkende av personer med demens med lewylegemer og Parkinsons demens, en gruppe nesten utelukkende av personer med Alzheimers sykdom og to grupper består av personer med ulike typer demens.

– Dette tyder på at demens med lewylegemer bør brukes som en egen demensdiagnose, sier Rongve.


DemVest-studien: I denne prospektive studien av demens på Vestlandet undersøker man ulike aspekter ved demens ved diagnosetidspunktet og deretter med 12-måneders intervaller. Regionens fem alderspsykiatriske og geriatriske sentre i deltar.

Anbefalte artikler