Funksjonshemning fra mange synsvinkler

Sven Conradi, Svend Rand-Hendriksen Om forfatterne

Tøssebro, Jan

Hva er funksjonshemming

141 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2010. Pris NOK 159

ISBN 978-82-15-01422-7

Begrepene som betegner mennesker med andre fysiske eller mentale utgangspunkter, har stadig endret seg. Frem til omkring 1960 hadde man ord som reflekterte datidens synsvinkel, med fokus på individets iboende mangler. Dette medførte ofte stereotype forventninger om personens bosted og arbeid, identitet og status. En politisk og sosial bevisstgjøringsprosess i 1960- og 70-årene førte til «the social model of disability». Ytterliggående eksponenter for dette synet hevdet at funksjonshemning ikke er et kjennetegn ved personen, men et stigma som tjener den rådende makten i samfunnet, som undertrykker individer og grupper som ikke passer inn.

Det finnes andre tolkinger av hva funksjonshemning er, bl.a. i lys av medisinsk kunnskap som har tilkommet de siste årene og fremveksten av brukere som organiserer seg i kunnskapsnettverk. Forfatteren, som er professor i sosialt arbeid og helsefag ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, beskriver utviklingen i en slentrende fortellerform. Resultatet er en balansert og nyansert tekst. Boken fremstår lettlest og begripelig. Forfatteren viser hovedsakelig til diskusjonen som har funnet sted i den engelsktalende del av verden, men også den rolle som Skandinavia har spilt, bl.a. i utviklingen av den såkalte relasjonelle gapmodellen. Begrepet funksjonshemning ble tatt i bruk i Norge i midten av 1960-årene. Dette begrepet kan sikte til individets særpreg, men åpner for at problemstillingen snus på hodet: Vi kan tale om det funksjonshemmende samfunn. Betegnelsen er en samlebetegnelse for enorme variasjoner med få fellestrekk; dette måtte i så fall være avviket fra en eller annen forestilling om normalitet.

Utviklingen av ICIDH (International Classification of Impairments, Disabilities and Handicap) 1980, og ICF (International Classification of Function) 2001 blir beskrevet. Den biopsykososiale modellen, som vi sokner til innen rehabilitering, nevnes kun kort.

Forfatteren konkluderer med at ingen modell for funksjonshemning er «riktig». Han erkjenner at ulike modeller er nyttige ut fra ulike perspektiver og ut fra hva man ønsker å forstå og forandre.

De fem kapitlene belyser følgende temaer fra ulike perspektiver: Funksjonshemmet person – funksjonshemmende omgivelser; Funksjonshemning – en sosial konstruksjon? Mellom stigma og solidaritet; Institusjonenes vekst og fall; Helse, velferd eller likestilling? I hvert kapittel gis det anbefalinger til videre lesing. Litteraturliste og ordregister er med. Boken er i pocketbokformat, teksten er satt med liten font og det er små marger og for liten plass til notater. For oss med aldersbetinget synsreduksjon er den slitsom å lese. Den inngår i Universitetsforlagets «Hva er»-serie. Målgruppen er ikke beskrevet, men forlagets hensikt er å gi «begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver».

Vi opplever at fagfolk innen rehabilitering har vært lite synlige i den helsepolitiske debatten de senere tiårene. Boken gir det historiske og sosiale bakteppe som preger arbeidet med funksjonshemmedes rettigheter, og viktige perspektiver på helsepolitikk, velferdsdebatt, menneskerettigheter og diskriminering. Anbefales!

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler