Arbeidsbok som ikke helt treffer

Rune Johansen Om forfatteren
Artikkel

Kearney, Christopher

Silence is not golden

Strategies for helping the shy child. 136 s, ill. Oxford: Oxford University Press. 2011. Pris GBP 12

ISBN 978-0-19-532662-8

Christopher Kearney henvender seg direkte til foreldre med sky og sjenerte barn. Dette er klart ingen fagbok, men en arbeidsbok for å mestre konkrete utfordringer som barn (og foreldre) møter for å overkomme problemer knyttet til sjenerthet.

Første kapittel definerer problemer med sjenerthet som ikke er knyttet til psykiske vansker. Så følger praktiske kapitler: Kartlegging av problemomfang, deretter arbeid med å overkomme sjenerthet hjemme, i sosiale sammenhenger og på skolen. Dernest følger forslag til treningsopplegg for å mestre sjenerthet i praktiske situasjoner samt for å mestre symptomer og tankemønstre. Treningsoppleggene er rettet mot atferdsendring. Avslutningsvis er det et kort kapittel om hvordan barn og foreldre kan opprettholde oppnådde mål. Der tar forfatteren også opp sjenerthet som det vil være nødvendig med hjelp av profesjonelle for å overkomme. Den gjentakende pedagogiske stilen fremstår etter hvert som overtydelig.

Siden dette ikke er en fagbok om sjenerthet, er det kanskje urettferdig å kritisere den for overforenkling. Forfatteren poengterer at han ikke omtaler sjenerthet som er del av kliniske problemstillinger som depresjon, reaksjon på traumer/mobbing eller elektiv mutisme. Samtidig forholder den seg gjennomgående til sjenerthet uten noen gang å spørre om hva den kan være uttrykk for. Jeg tror de fleste foreldre som er opptatt av sine barn, vil undre seg over om sjenertheten kan være uttrykk for bakenforliggende vansker, iallfall før de gir seg i gang med krevende treningsopplegg. Selv om forfatteren vektlegger at foreldre og barn må jobbe sammen, kan det være en fare for at enkelte barn kan få en opplevelse av ikke å være bra nok dersom foreldre er så opptatt av atferdsendringer uten å se sjenertheten i sammenheng.

Treningsoppleggene som forfatteren legger opp til er omfattende. Her involveres barnets venner, skole og fritidsaktiviteter. Det er muligens kulturell forskjell mellom amerikanske og norske forhold, slik at ulempene ved å være sjenert er større i det amerikanske samfunnet. Men jeg vil tro at norske foreldre som oppfordrer sine omgivelser til å jobbe etter de beskrevne oppleggene, kan risikere spørsmål eller undring med henblikk på motivene.

I utgangspunktet kunne man tenke at bokens tema kunne gjøre den interessant for helsestasjoner og skoleleger som anbefaling til foreldre som er bekymret for sine barns sjenerthet. Men jeg tror verken tilnærming eller bokens form helt treffer norske foreldre og barn. I en slik situasjon vil jeg heller anbefale en grundig samtale som grunnlag fremfor denne boken.

Anbefalte artikler