Nordisk intensivmedisin under lupen

Anne Forus Om forfatteren
Artikkel

Nordisk intensivmedisin kan vise til lav dødelighet og korte intensivopphold. Norge bruker mer ressurser på intensivmedisin enn nabolandene.

Kristian Strand. Foto Svein G. Lunde

Intensivmedisin er behandling av pasienter med livstruende svikt i flere organer. Behandlingen er ressurskrevende, og fordrer kontinuerlig evaluering. Antall pasienter som dør før de skrives ut og varighet av intensivoppholdet, er sentrale resultatmål.

Kristian Strand har analysert data fra 53 000 innleggelser ved intensivavdelinger i Norge, Sverige og Finland. Studien viser at nordisk intensivmedisin er preget av høy kvalitet, lav dødelighet og korte intensivopphold. Studien avdekker interessante forskjeller i ressursbruk mellom landene.

– Ressursbruken er interessant å studere fordi den kan reflektere ulikheter i etiske, juridiske og religiøse avveininger – eller ulike rutiner for utskrivning. Norske pasienter som ikke overlevde, hadde lengre intensivopphold, og pasienter over 80 år og pasienter med de mest alvorlige tilstandene hadde betydelig kortere opphold i intensivavdelingen enn andre grupper. Det er interessant å se nærmere på hvordan ulik praksis med hensyn til livsforlengende behandling påvirker dette, sier Strand.

Han har evaluert to skåringssystemer, SAPS II (Simplified Acute Physiology Score II) og SAPS 3, i to studier. Begge systemene anslo for høy risiko for død når de ble brukt på norske intensivpasienter.

– De nordiske landene har stort potensial for å levere gode epidemiologiske data om intensivmedisin, blant annet fordi vi har gode registre. Men skåringssystemene må modifiseres for å gi gode målinger på våre materialer, sier Strand.


SAPS II: Det mest brukte skåringssystemet i europeisk intensivmedisin. Brukes f.eks. til å estimere risiko for død i løpet av sykehusoppholdet.

SAPS 3: Nytt SAPS-skåringssystem, bl.a. med en global og en nordeuropeisk modell for å beregne dødelighet.

Anbefalte artikler