Se artikkelen og alle kommentarer

Flere leger bør lære ledelse

Aslak Aslaksen, Kjell Haug Om forfatterne

Helsetjenesten er et meget komplisert system som krever ledelse. Vi mener det er behov for flere ledere med medisinskfaglig bakgrunn, men det fordrer også lederopplæring av helsepersonell.

Å gå inn i en krevende lederstilling med kun legestudiet i bagasjen er i beste fall naivt, i verste fall kan en dyktig kliniker ødelegge karrieren og selvbildet. Faglig rettledning og instruksjon inngår i alle legers arbeid, uavhengig av om man ønsker å satse på en lederstilling i helsevesenet eller ikke. Den norske legeforening har for  mange år siden innsett dette og krever en ukes obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse for alle sykehusspesialiteter. Dette er «førstehjelpskurs» og gir et minstemål av innsikt i ledelse.

For mange «amatører»

Legerollen er under press. Det er ikke bare det faglige arbeidspresset som øker, Overlegeforeningen er bekymret for at medisinskfaglig kompetanse ikke blir tilstrekkelig verdsatt av ledere i sykehus (1). Legene er bekymret fordi andre yrkesgrupper tar lederroller.

Konsulentfirmaet McKinsey har laget en omfattende rapport der de sammenlikner sykehusledelse i ulike land (2). Rapporten har flere anbefalinger, men den mest interessante fra et legesynspunkt er at de sykehusene som blir drevet best, har ledere med medisinskfaglig bakgrunn. En nærliggende forklaring er at dybdekunnskap om kjernevirksomheten er viktig for å kunne gå inn i lederfunksjoner på sykehus.

Vi burde ha alle muligheter for å skape velfungerende enheter med god ledelse i norsk helsevesen. Norge har god økonomi. Vi har et godt utbygd helsevesen som når alle samfunnsgrupper, og vi har godt kvalifiserte helsearbeidere på alle nivåer. Vi har også ledere med medisinsk fagkunnskap i nøkkelstillinger i departement og direktorat, i regionale helseforetak, som sykehusdirektører og som ledere av divisjoner og avdelinger. Men flere leger bør skaffe seg formell kompetanse innen ledelse. Fortsatt er det for mange «amatører» som tar på seg for store oppgaver når de går inn i lederfunksjoner.

Studentlegen

For å kunne lede en medisinsk virksomhet kreves det kompetanse innen tre forskjellige områder: det faglige, det administrative og det politiske (3). Innsikt i den administrative og politiske verden lærer man i liten grad på legestudiet. De medisinske fakultetene har nå innsett at ledelsesaspektet må inn i grunnutdanningen. Ved Universitetet i Bergen gis et ukeskurs med ledelsesemner på slutten av profesjonsstudiet i medisin. Universitetet i Oslo har siden 1986 tilbudt et ettårig masterkurs i helseledelse. Universitetet i Bergen har fra 2004 hatt et masterstudium for helsepersonell (4), hvor forfatterne er hhv. leder og styremedlem. Studiet består av tre grunnmoduler – helseledelse, kvalitetsforbedring og helseøkonomi – og en masteroppgave. Hver av grunnmodulene kan tas som en del av masterprogrammet, men de kan også tas for seg. Søkningen til studiet har vært god. I februar 2011 har til sammen 208 studenter gjennomført kurs i kvalitetsforbedring, 108 i helseøkonomi og 101 i helseledelse. 68 studenter har begynt på en masteroppgave. Av disse har 25 fullført per i dag. Søkningen har vært tverrfaglig, og vi ønsker flere leger som søkere til disse kursene. Etter vår mening er det viktig at leger kvalifiserer seg til lederstillinger i helsetjenesten, og en god utdanning er en solid kvalifikasjon.

Oppgitte interessekonflikter:

Ingen

1

Norsk overlegeforening. Legerollen kritiseres, endelig! www.legeforeningen.no/id/168309 (11.2.2011).

2

Dorgan S, Layton D, Bloom N et al. Management in healthcare: why good practice really matters. Rapport. London: McKinsey & Company og the London School of Economics and Political Science, 2010. http://cep.lse.ac.uk/textonly/_ new/research/productivity/ management/PDF/Management_in_ Healthcare_Report.pdf (19.3.2011).

3

Östergren K, Sahlin-Anderson K. Att leda sjukvård i omvandling. I: Östergren K, Sahlin-Anderson K, red. Att handtera skilda världar. Läkares chefskap i mötet mellan profession, politik og administrasjon. Stockholm: Landstingsförbundet, 1998: 11 – 29.

4

Universitetet i Bergen. Helseledelse, kvalitetsforbedring og helseøkonomi – erfaringsbasert master. www.uib.no/utdanning/evu/ evutilbud/helseledelse-kvalitetsforbedring- og-helseokonomi-erfaringsbasert-master (11.2.2011).

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler