Tung teori om hvordan lage robuste systemer

Guttorm Brattebø Om forfatteren
Artikkel

Hollnagel, Erik

Pariès, Jean

Woods, David D.

Resilience engineering in practice

A guidebook. 362 s, tab, ill. Farnham: Ashgate, 2011. Pris GBP 55

ISBN 978-1-4094-1035-5

Risikostyring har vært den tradisjonelle tilnærmingen i sikkerhetsarbeid og er blitt stadig mer populært, også innen medisinen. I denne sammenhengen har man vanligvis fokusert på de farer og feil som enten har skjedd, eller som man mener truer. Det engelske begrepet «resilience engineering» er imidlertid et nytt fenomen og kan oversettes med evnen til å se svikt og suksess som to sider av samme sak: resultatet av hvordan mennesker og organisasjoner håndterer komplekse og underspesifiserte utfordringer i uforutsigbare omgivelser. Fordi tilgjengelige ressurser alltid er begrensede vil man måtte gjøre en avveining mellom effektivitet og grundighet. Vanligvis går dette forbausende bra, men under gitte forutsetninger varierer forhold og prestasjoner slik at uønskede hendelser oppstår. Robuste systemer har evnen til både å lære, respondere, monitorere og ikke minst forutse hva som skjer, og kan skje. Men hvordan skal man så oppnå dette?

Erik Hollnagel, lege med spesialisering innen flymedisin og professor i industrisikkerhet i Paris og Trondheim, er en «tungvekter» innen den moderne «sikkerhetslitteraturen». Han har dyp innsikt i hvordan systemer både lykkes og feiler, og han er både en glimrende foreleser og forfatter.

I denne boken har han sammen med tre andre kjente kolleger samlet 18 tekster. De 36 forfatterne er både fra USA og Europa, og med ulik bakgrunn presenterer de således ulike perspektiver. Tekstene er naturlig nok dermed også litt varierende i språkføring, og noen av dem kunne med fordel vært strammet litt inn. Det er mange illustrasjoner og tabeller, men ingen foto. I figurene forsøker bidragsyterne å fremstille en del teorier grafisk, og det lykkes delvis, selv om figurtekstene ikke alltid er så forklarende. Jeg fant trykkfeil i figurene, noe jeg strengt tatt ikke hadde forventet. Stikkordregisteret kunne også med fordel vært utvidet, gjerne på bekostning av listene over figurer og tabeller.

Boken er forholdsvis tung teoretisk og egner seg nok fortrinnsvis som lesestoff for de som er over gjennomsnittet interessert. Siden boken er generisk i sin tilnærming til problemstillingen, blir utfordringen å forsøke å overføre de prinsippene som fremføres i tekstene, til praktiske tiltak i en medisinsk sammenheng.

Jeg vil derfor heller anbefale at du leser en av Erik Hollnagels andre bøker. Et godt valg her, og som er noe lettere i sin tilnærming til hvorfor ting som går bra, noen ganger går dårlig, er hans forrige utgivelse på samme forlag (1). Får man tenning da, kan nok denne boken likevel være verdt pengene.

Anbefalte artikler