Gjøkungen i Stockholm

Tore Midtvedt Om forfatteren

Rocca, Julius

Hur Karolinska Institutet kom till

107 s, ill. Stockholm: Karolinska Institutet University Press, 2010. Pris SEK 135

ISBN 978-91-85565-41-2

Storebror blant skandinaviske medisinske fakulteter feiret 200 år i 2010, og det ble markert på mange måter. Foreliggende bok er en detaljert beskrivelse av en meget trang fødsel. For 200 år siden var Sverige «ett fattig och glesbefolkad rike i Europas norra utkant». I 1809 forsøkte kong Gustav 4. Adolf (1778 – 1837) å flykte midt på natten med statskassen, noe som ble forhindret av bankfullmektigen Fabian Reinhold von Fersen (1762 – 1818) under henvisning til at han manglet de rette blankettene. Etter militærkupp, folkeopprør og andre uroligheter valgte man å anmode Napoleon om hjelp: Familien Bernadotte ble etablert.

Midt i denne meget turbulente tiden ble grunnsteinen til Kungliga Karolinska Mediko-Kirurgiska Institutet lagt. Det tilsynelatende utgangspunktet var at man trengte feltskjærere, dvs. noen som kunne amputere, men enkelte hadde større tanker: Man ville etablere en moderne utdanning i medisin. Boken, som er meget detaljrik, tar opp en rekke tråder, og det er ikke alltid at man øyner begynnelse og slutt på tråden. Den kan leses ut fra flere synsvinkler:

  1. En detaljrik skildring av helsetilstanden og legemangelen i Sverige for 200 år siden. Dette vil kunne glede historisk interesserte leger.

  2. En gjengivelse av profesjonskampen mellom medisin og kirurgi. Dette vil nok ha interesse for en større leserkrets, men heldigvis, også dette er historie.

  3. En beskrivelse av en langvarig kamp mellom etablerte miljøer, dvs. de medisinske fakultetene i Lund og Uppsala, og gjøkungen i Stockholm. Våpnene var mange og ikke alltid like blanke. Slike kamper pågår fremdeles, også i Norge, så her er det nok atskillig flere av Tidsskriftets lesere som vil nikke gjenkjennende.

Hvordan kunne gjøkungen i Stockholm overleve i kampen mot «The Establishment»? Forfatteren gir ikke noe klart svar på dette, men man aner to linjer: for det første dyktige bakspillere som kunne kunsten å fiske i opprørt vann, dvs. fremme overraskende forslag på rett tidspunkt, og for det andre en klar, men initialt godt skjult målsetting om å vokse til å bli noe mer enn en skole for feltskjærere. Her kom instituttets første professor i kjemi, Jöns Jacob Berzelius (1779 – 1848), til å spille en meget fremtredende rolle. Han la grunnlaget for den naturvitenskapelige utdanningen i medisin, noe som senere alltid har preget Karolinska Institutet. Det førte bl.a. til at Alfred Nobel (1833 – 96) valgte gjøkungen til å dele ut nobelprisen i fysiologi eller medisin, og har også ført til at Karolinska Institutet har flere nobelpriser enn samtlige andre medisinske fakulteter i Skandinavia til sammen. Det kan med trygg forvissning «trona på minnen från fornstore dar», og vi andre kan håpe at det vil bli «vad Du var».

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler