Å tolke følelsenes alfabet

Anne Kveim Lie Om forfatteren
Artikkel

Delaporte, François

Anatomy of the passions

224 s, ill. Palo Alto, CA: Stanford University Press, 2008. Pris USD 65

ISBN 978-0-8047-5850-5

For medisinere er Guillaume-Benjamin Duchenne de Boulogne (1806 – 75) godt kjent, først og fremst fordi navnet hans knyttes til den fryktede muskelsykdommen Duchnnes muskeldystrofi. Denne sykdommen vet medisinere mer om enn om andre sjeldne sykdommer, kanskje først og fremst fordi sykdommens arvegang egner seg så godt til å illustrere generelle poenger i den mendelske genetikken.

I denne boken har den franske filosofen og historikeren François Delaporte beskrevet et annet aspekt ved Duchenne, som nok er mer kjent for historikere og dagens løgndetektorkonstruktører enn for medisinere, nemlig hans arbeid med ansiktsmusklene. Duchenne ville vise hvordan musklene i ansiktet kunne knyttes direkte til menneskets sjel. Tidligere hadde andre vært opptatt av at ansiktet kunne knyttes til moralsk karakter. Duchenne mente imidlertid at man gjennom en presis lesning av ansiktsuttrykkene kunne kartlegge sjelens følelser, men ikke menneskets moralske karakter. Grunntanken var at visse muskelgrupper i ansiktet kunne assosieres med visse følelser og stemninger, og at ansiktsuttrykkene var et naturlig språk som var dypt festet i organismen.

Det var blitt gjort forsøk på å forstå ansiktsmuskulaturen tidligere, men resultatene var kontroversielle og ufullstendige. Delaporte påpeker at grunnen til dette må søkes i metoden som ble brukt i den ansiktsfysiologiske og -myologiske forskningen. Duchennes forgjengere forsøkte å kartlegge muskulaturen ved disseksjon, men disseksjonen ødela musklenes feste til huden og til andre muskler, noe som gjorde at man fikk upålitelige og varierende resultater. Duchenne erstattet imidlertid anatomenes skalpeller med elektroder og ledet en mild elektrisk strøm gjennom elektrodene slik at han ble i stand til å stimulere en muskel om gangen, uten å gjennombore huden. Dette var viviseksjon slik fysiologene gjorde det, men uten at huden ble rørt. Resultatet ble defigurerte og groteske ansiktsuttrykk, og Duchenne dokumenterte det hele med fotografier. Funnene ble publisert i Mécanisme de la physionomie humaine (1862). Duchenne fant også ut at noe av ansiktsmuskulaturen som brukes ved følelser, ikke var viljestyrt, f.eks. tar smil som kommer av sann glede, ikke bare i bruk muskulaturen i munnområdet, men også muskulaturen rundt øyet, som ikke er viljestyrt.

Duchennes studier førte til at kunnskapen om ekspressiv psykologi, både i vitenskapen og kunsten, ble radikalt annerledes. Darwin, for eksempel, publiserte illustrasjoner fra Duchennes bok i sitt verk The Expression of the Emotions in Man and Animals (1872). Delaporte hevder i tillegg at Duchennes arbeider gjorde det lettere for Darwin å introdusere historien som et vesentlig element i de levende veseners emosjonelle språk (s. 87). Men Duchenne var også viktig for kunsten: Allerede i 1872, ti år etter utgivelsen, ble noe av boken introdusert i pensum på Ecole des Beaux-Arts i Paris, som en del av undervisningen i anatomi. Fra da av ble følelser representert i kunsten på en annen måte, hevder Delaporte.

Et av Delaportes sentrale argumenter er at Duchenne gjorde mye mer enn å bidra til samtidens teorier. Det dreier seg om en epistemologisk reorganisering av hele feltet, under konkrete historiske betingelser. Aller viktigst var at det gjennom hans verker oppsto en erfaringsstruktur som har dominert hele 1900-tallet.

Duchennes prosjekt om ansiktsmuskulatur er relativt godt kjent av medisinhistorikere fordi den fotografiske dokumentasjonen i Mécanisme de la physionomie humaine er så oppsiktsvekkende på mange måter. Men så vidt jeg vet, har ingen tidligere gått så grundig til verks med kontekstualisering av både forskningspraksis og de konkrete sosiale og kulturelle forbindelsene denne praksisen inngår i, som Delaporte gjør her. Han fremhever dermed også ikke bare Duchennes implikasjoner for medisinen, men også for kropp-sjel-tenkningen, for den klassiske fysiognomien og for kunsten. Her er mer tradisjonell medisinsk historie koblet til sosialhistoriske perspektiver, knyttet opp mot en lidenskapenes sosialhistorie, deres resepsjon og persepsjon. Delaporte har skrevet en informativ, viktig og helstøpt bok om et emne som interesserer fra første side.

Anbefalte artikler