Nytt inntak eller ikke?
Ved rusmiddeltesting kan konsekvensene av andre positive prøver være betydelig strengere enn for den første. Mens første forseelse ofte resulterer i en advarsel, kan den neste resultere i at prøvegiver for eksempel stenges ute fra et behandlingsopplegg eller en arbeidsplass. Det er derfor viktig å være klar over fallgruvene i fortolkningen vedrørende nytt inntak av cannabis. For det første må man være kjent med hvor lenge THC-syre kan påvises i urin etter avsluttet inntak (tab 1). For det andre må man være oppmerksom på at økte konsentrasjoner av THC-syre i urin – til og med en positiv prøve levert etter en negativ – ikke nødvendigvis er ensbetydende med nytt inntak. Dersom den første prøven var mindre konsentrert (lav kreatinin) og den neste konsentrert (høy kreatinin), kan en THC-syrekonsentrasjon under påvisningsgrensen i den første prøven ha nådd opp i påvisbart område i den neste. Vurderinger vedrørende nye inntak forutsetter derfor at de målte konsentrasjonene av THC-syre og kreatinin ses i sammenheng med hverandre og i sammenheng med tidsforløpet.
Det er utviklet flere modeller for å identifisere nye inntak av cannabis på grunnlag av kreatininjusterte konsentrasjoner av THC-syre (heretter kalt CC-ratio) i urin (30) – (32). Utfordringen er å skille mellom sporadisk og kronisk bruk. Mens personer med sporadisk bruk forventes å avgi rene urinprøver etter noen dager, kan det for personer med kronisk bruk ta mange uker (tab 1). Uten kjennskap til prøvegivers bruksmønster kan det være vanskelig å plassere beslutningsgrensen for konklusjon om nytt inntak.
Alle validerte fortolkningsmodeller er utviklet for og testet på personer med sporadisk bruk (30) – (32). Én foreslått modell krever at CC-ratio må stige med minst 50 % i løpet av en uke for at man skal konkludere med nytt inntak (30). En annen modell sier at et fall på mindre enn 50 % i løpet av et døgn tilsier nytt inntak (31, 32). Den siste har størst presisjon av de to, men gir flere falskt positive vurderinger enn den første. Eventuelle sanksjoners alvorlighetsgrad bør derfor være med på å avgjøre hvilken fortolkningsmodell man velger (31).
For kroniske brukere finnes ingen validerte fortolkningsmodeller, og vurderinger om nytt inntak gjøres ofte på grunnlag av det visuelle inntrykket av konsentrasjonsprofilen, som vist i figur 2. Kroniske brukere som slutter å innta cannabis, får ofte initialt et relativt hurtig konsentrasjonsfall i urin, der CC-ratio som regel halveres på under en uke. Når CC-ratio kommer ned i lavere verdier (som regel under 20), flater kurven ofte ut, og verdiene kan fluktuere noe (fig 2). Fortolkning av en økning i CC-ratio i denne siste fasen må gjøres med forsiktighet. Det mest absolutte kriteriet man har å forholde seg til her er den totale påvisningstiden (tab 1). Påvisning over to måneder fra avsluttet inntak er sjelden, selv hos kroniske brukere, og påvisning over tre måneder er til forfatterens kjennskap ikke beskrevet i medisinsk litteratur.
Som det fremgår av denne oversikten, kan fortolkning av urinprøver med tanke på nye inntak av cannabis være vanskelig. Informasjon om bruksmønster og om hvilke sanksjoner prøvegiver risikerer ved nytt inntak, kan være med på å påvirke hvordan prøven fortolkes. Den beste vurderingen oppnås derfor gjennom en god dialog mellom prøvegiver, kliniker og klinisk farmakolog.