Kartlegging av kosthold og livsstil

Anvendelse og begrensninger

Selv om skjemaet hittil har vært beregnet til bruk ved Lipidklinikken, kan det også brukes ved kostholdsveiledning i allmennpraksis og spesialistpraksis og ved sykehusavdelinger/poliklinikker. Skjemaet er spesielt velegnet i behandling og forebygging av hjerte- og karsykdommer, diabetes og overvekt, men kan også brukes som et ledd i generell livsstilsveiledning (4). Skjemabesvarelsen gir et raskt innblikk i et individs kosthold, og viktige punktvise råd kan meddeles under konsultasjonen eller sendes skriftlig etterpå.

Angivelse av kostholdets kalorimengde og saltinntak er ikke mulig, og skjemaet har sine begrensninger ved behandling av overvekt. Mengdeangivelse av en del matvaregrupper gir likevel et godt inntrykk av kvantiteten av kaloririke matvarer.

I validitetsstudien var det for enkelte av forsøkspersonene store sprik mellom poenggivning fra spørreskjemaet og data fra kostregistreringen (3). Av enkeltspørsmålene viste grønnsaker og godteri dårligst samsvar, noe som bl. a. kan ha med definisjon av porsjonsenheter å gjøre. I likhet med erfaringen fra andre validitetsstudier har besvarelsen i spørreskjemaet en tendens til å gi et bedre inntrykk av kostholdets sammensetning enn hva kostregistrering forteller (2, 3, 5).

Skjemaet har siden 2002 vært brukt til forskning ved enkelte sykehus og høyskoler i Norge. Det er oversatt til engelsk og dansk. I 2009 ble en kanadisk versjon lansert (5). Den kanadiske versjonen er mer omfattende og har kaloriberegning, men tar lengre tid å fylle ut enn vårt skjema.