Lite nytt om kroniske sykdommer

Einar Kringlen Om forfatteren
Artikkel

Busse, Reinhard

Blümel, Miriam

Scheller-Kreinsen, David

Tackling chronic disease in Europe

Strategies, interventions and challenges. 111 s, ill. København: WHO, 2010. Pris CHF 30

ISBN 978-92-890-4192-8

Forfatterne er knyttet til Department of Health Care Management ved Berlins teknologiske universitet. Vi får ikke vite deres bakgrunn, men det virker ikke som leger er blant forfatterne. Det er litt uklart hvem målgruppen er, men man har vel tenkt på helsebyråkrater og politikere med tilknytning til helsevesenet.

Frem til siste verdenskrig var det infeksjonssykdommer, bl.a. tuberkulose, som dominerte sykdomsbildet i Europa, og ikke minst ble barn og unge rammet. Etter krigen har hjerte- og karsykdom, kreft og psykiske lidelser overtatt, og særlig har middelaldrende og eldre vært utsatt. I dag er mange med hjerte- og karsykdom, diabetes, astma, obstruktive lungesykdommer og visse typer av kreft, hiv/aidssykdommer og noen psykiske lidelser, som schizofreni og demens, å betrakte som kroniske pasienter, og de står for mesteparten av sykdomsbyrden og dødeligheten i Europa.

WHO definerer kronisk sykdom som sykdom med lang varighet og vanligvis langsom progrediering – uten at verken tidsaspektet eller progredieringen er definert. I 2002 var kroniske sykdommer ifølge forfatterne årsak til om lag 86 % av dødsfall i Europa. Bare 7 % skyldtes infeksjons- og ernæringssykdommer og 6 % ulykker. Mange kroniske sykdommer er knyttet til høyere alder, men en livsstil med stort tobakks- og alkoholforbruk, risikobetinget seksuell atferd, overvekt og inaktivitet spiller også en sentral rolle.

I denne kortfattede boken omtaler bidragsyterne, til dels ved tabeller, den byrden som kroniske lidelser skaper for samfunnet, både for den enkelte og for økonomien. Deretter omtaler man de strategiene man kan ta i bruk for å takle kronisk sykdom, og endelig diskuterer man de utfordringene man står overfor.

Røyking er fortsatt en viktig årsak til sykdom og død i Europa. Andelen røykere er nå på omkring 30 %, men i Øst-Europa, ikke minst i de baltiske landene, har antall røykere økt de siste årene, særlig blant kvinner og yngre. Flere land har redusert sitt totale alkoholkonsum, bl.a. Frankrike, men fortsatt ligger Øst-Europa etter. En tredel av den europeiske befolkningen regnes for overvektige. Svært betenkelig er det at overvekt øker blant barn.

Forfatterne mener at dødeligheten av diabetes og obstruktiv lungelidelse vil stige. Den sykdommen som vil øke mest, er demens – fordi det blir flere eldre i samfunnet. Andelen over 65 år vil øke fra 15 % i 2000 til over 23 % i 2030. Andelen over 80 år vil bli mer enn fordoblet i samme periode.

Utgifter til behandling og omsorg for kronisk syke går opp og tar en økende del av de nasjonale budsjettene. De fleste landene forsøker med forebygging og tidlig diagnostisering. Forskning viser at man oppnår best resultat når man kombinerer forskjellige tilnærminger. I en del land, ikke minst i Storbritannia, har man utviklet nye profesjoner som «nurse practitioners» og «community nurses», som både driver klinikker, og som besøker pasienten hjemme, åpenbart med godt resultat.

Forfatterne går inn for å stimulere utviklingen av nye medikamenter. De har da også fått støtte av Pfizer til den forskningen som denne boken bygger på. De foreslår også økonomisk premiering, bedre organisering av helsevesenet og større bruk av informasjonsteknologi, forslag vi har hørt mange ganger før. Jeg tror ikke mange vil bli stimulert av denne oversikten. Nye tanker er det lite av.

Anbefalte artikler