Uenig i opprettelsen av statlige MO-sentre for rusmiddelavhengige

Gorm Hoel Om forfatteren
Artikkel

Legeforeningen er uenig i forslaget om opprettelsen av statlige mottaks- og oppfølgingssentre (MO) som foreslått i Stoltenberg-utvalgets rapport om narkotika.

Faksimile av utvalgsrapporten

– Forslaget går imot intensjonen i samhandlingsreformen. Det vil være langt bedre å styrke eksisterende tjenestetilbud, mener Legeforeningen.

Etter det Legeforeningen erfarer, utgjør mangelen på tilbud til rusmiddelavhengige i kommunene den største samhandlingsutfordringen. Legeforeningen verdsetter intensjonen om styrking av tilbudet til rusmiddelavhengige, men for å få til en reell styrking av helsetjenestene til ruspasienter, er det nødvendig å bygge ut sammenhengende behandlingskjeder hvor kommune- og spesialisthelsetjeneste samarbeider.

Stoltenberg-utvalget foreslår en rekke mer eller mindre omfattende forslag til ny organisering av helse- og velferdstjenester (1). Det mest gjennomgripende organisatoriske endringsforslaget er etablering av statlige mottaks- og oppfølgingssentre (MO). Flere av de konkrete forslagene i rapporten er knyttet til opprettelsen av slike sentre som er ment å samle ansvaret for hele behandlingsforløpet.

– Forslaget om å etablere slike statlige sentra innebærer en helt annen organisering for denne gruppen pasienter og medfører en uklar ansvarsfordeling mellom de kommunale helse- og velferdstjenestene og spesialisthelsetjenesten, skriver Legeforeningen.

90 % av alle pasienter behandles i primærhelsetjenesten, og pasienter i Norge har ikke fri tilgang til spesialisthelsetjenesten uten først å ha konsultert sin fastlege. Legeforeningen tror kontinuitet i behandlerrelasjonen, nærhet til pasienten og kunnskap om lokale forhold er viktig, og mener at MO neppe kan erstatte fastlegen og kommunal helse- og sosialtjeneste på dette området. Legeforeningen mener det er bedre å bruke ressurser på eksisterende instanser og gjøre dem i stand til å samarbeide bedre.

Utvalget påpeker også at det er for lite tilbud om rehabilitering til pasienter i LAR og at tilgjengeligheten ikke er god nok. Det er naturlig å bygge ut LAR over hele landet før man forsøker et tiltak som heroinassistert rehabilitering, mener Legeforeningen. Ingen forsøk har vist at det har bedre effekt enn LAR som koster ca. 74 000 kroner per pasient per år, mens heroinassistert rehabilitering vil koste ca. 180 000 kroner per pasient per år.

Les høringsuttalelsen her: www.legeforeningen.no/id/168007.0

Anbefalte artikler