MR lite nyttig ved akutt nakkesleng

Eline Feiring Om forfatteren
Artikkel

MR av leddbånd i øvre deler av nakken hos pasienter med akutt nakkesleng gir ikke nyttig klinisk informasjon.

Nils Vetti. Foto Herdlevær/UiB

I sin avhandling konkluderer Nils Vetti med at MR ikke bør brukes som rutine på pasienter med akutt nakkesleng. Leddbåndene mellom nakken og hodet, alar- og transversalligamentene, er ikke synlige på røntgen eller computertomografi (CT), men kan visualiseres med en MR-metode tidligere utviklet ved Universitetet i Bergen. Hos pasienter med langvarige plager etter nakkesleng har MR-bilder vist forandringer i leddbåndene som kunne representere skade.

– Vi har sett på høyoppløselige MR-bilder av pasienter med nakkesleng tatt i akuttfasen – inntil 13 dager etter bilulykken – og sammenliknet med MR-bilder av friske kontrollpersoner. Resultatene var motsatt av hva vi hadde en hypotese om, for forandringer i leddbåndene var like hyppige i begge gruppene. Forandringene kan derfor ikke forklares av ulykken, sier Vetti.

En oppfølgingsundersøkelse ble gjort for å se om forandringer i leddbåndene på MR like etter ulykken økte risikoen for plager ett år etter.

– Vi fant at forandringer i leddbåndene ikke hadde noen prognostisk verdi. Konklusjonen er derfor at høyoppløselig MR ikke gir noen nyttig klinisk informasjon hos pasienter med akutt nakkesleng, sier Vetti.

Han har også for første gang forsøkt MR-metoden på pasienter med leddgikt. Hos disse pasientene kan leddbåndene mellom nakken og hodet rammes og medføre alvorlig instabilitet. Metoden var godt egnet til å visualisere leddbåndene hos pasienter med ulik grad av leddgikt, men kan foreløpig kun brukes som et nyttig forskningsverktøy.

Anbefalte artikler