Nyttig om løvetannbarn

Øystein Sørbye Om forfatteren
Artikkel

Borge, Anne Inger Helmen

Resiliens

Risiko og sunn utvikling. 197 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2010. Pris NOK 345

ISBN 978-82-05-39066-9

Forfatteren er professor i utviklingspsykologi ved Universitetet i Oslo. Begrepet resiliens omhandler fenomener som bidrar til at barn utvikler psykisk motstandskraft og klarer seg, til tross for vanskelige oppvekstbetingelser. Resiliens kan være i samfunnsmessige strukturer, mellom mennesker, som mellom omsorgsgiver og barn, eller i barnet selv.

Boken er beregnet som lærebok for studenter innen psykologi, barnevernspedagogikk og sosionomutdanningen, men målgruppen er også helsearbeidere som møter barn, unge og familier i risikosonen. Hensikten er primærforebyggende; å peke på hvordan risikobarn kan hjelpes tidligere og på bedre måter, slik at de får et tilfredsstillende livsløp.

Det er åtte kapitler. I første kapittel definerer forfatteren begrepet, og beslektede begreper omtales som løvetannbarn, mestringsperspektiv, salutogenese (det motsatte av patogenese, dvs. det som skaper helse) samt opplevelse av sammenheng (sense of coherence), som kan være avgjørende for om individet bryter sammen eller ikke. Første kapittel avsluttes med de første studiene på barn født i 1955 på Kauai på Hawaii og deres livsløp. En tredel av kohorten som var utsatt for risiko, klarte seg likevel. De neste kapitlene handler om alt fra elendighetsperspektiv til resiliens, resiliens i forhold til individuell, familiebasert og samfunnsmessig risiko, resiliens i forhold til antisosial atferd, etnisitet og politisk vold, livsløp og resiliens i voksen alder, og resiliens og genetikk.

Teksten brytes opp av faktabokser og oversikter. Boken har en fyldig litteraturliste og stikkordregister. Den er oppdatert på forskning som er publisert siden førsteutgaven utkom i 2003, og de to siste kapitlene er nyskrevne.

I psykiatrien har søkelyset tidligere vært på traumer og risikofaktorer for utvikling av psykisk lidelse. Resilienstenkningen balanserer, men erstatter ikke patogenesetenkningen. Samtaleformer som vektlegger resiliensperspektivet, er narrativ og løsningsfokusert terapi. Her omskriver man livsfortellingen eller legger vekt på hvordan man har klart seg, på tross av traumatiske opplevelser. Det kan være mer effektfullt enn å fokusere på traumet i seg selv, og bety forskjellen mellom å se seg selv som et offer, eller som en som har klart seg. Men utviklingen av den terapeutiske alliansen er forutsetningen for terapeutisk effekt. Alliansen skapes ved at terapeuten er der pasienten er, og først lytter til pasientens smerte. Når alliansen er etablert, er det rom for å bringe inn andre perspektiver. Dette eksemplet fra psykoterapien illustrerer at kunnskapen på resiliensfaktorer kommer som et tillegg til den kunnskapen vi allerede har om risikofaktorer, og at begge trengs for å skape en helhetlig forståelse av et menneskes situasjon.

Forfatteren kontrasterer risiko og resiliens, men holder frem begge perspektivene. Jeg anbefaler boken til klinikere innen faget som ønsker å oppdatere seg på ny kunnskap om prosesser som former et menneske på godt og vondt.

Anbefalte artikler