Mottaker like viktig som avsender

Harald Breivik Om forfatteren
Artikkel

Biro, David

The language of pain

Finding words, compassion, and relief. 256 s, ill. New York, NY: W.W. Norton, 2010. Pris USD 25

ISBN 978-0-393-07063-7

Forfatteren er spesialist i dermatologi og har selv gjennomgått en vellykket beinmargstransplantasjon. Av og til opplevde han perioder med sterke smerter. Som lege som ble pasient, opplevde han sterkt hvordan hjelperne varierte i deres evne til å oppfatte hvordan han hadde det. Medfølelse og lindring (compassion and relief) er gjennomgangstonen.

I innledningen bruker han Edvard Munchs Skrik og The Faces Pain Scale som illustrasjoner på grader av smerte med følgesymptomer som angst og fortvilelse. Han gir en fargerik beskrivelse av krisen en person opplever, som brått har sterke smerter, og kontrasten til hjelperen på «utsiden», som vanskelig kan begripe nøyaktig hvordan smertepasienten egentlig har det. Biro siterer mange forfattere og filosofer, bl.a. filosofen Ludwig Wittgenstein (1889 – 1951), og han kommer flere ganger tilbake til det stumme skriket til Munch for å illustrere hvor vanskelig dette er.

Men så finner han frem til det mye brukte McGill smerteskjema, hvor man foreslår mange ord og uttrykk som en person kan velge for å beskrive sin opplevelse av smerte. Han finner også frem til definisjonen av smerte fra The International Association for the Study of Pain: «Smerte er en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell skade på vev, eller det beskrives som en slik skade.» Forfatteren siterer mange forfattere som beskriver selvopplevd smerte i kraftfulle ord og uttrykk. Han har med kopier av maleriene til Frida Kahlo (1907 – 54). Hun hadde forferdelige, kroniske smerter etter en trafikkulykke.

Forfatteren har fått frem hvor vanskelig det er for den som lider, å uttrykke dette. Han er mindre opptatt av mottakeren av smertebeskrivelsen. Empati, evnen til å føle med den som lider, er helt nødvendig for at denne kommunikasjonen skal fungere. Evnen til empati er ulikt fordelt, også blant helsearbeidere. Noen har ikke evne til å føle andres lidelser overhodet. Andre lider for mye med pasienten – og sliter seg ut på grunn av det. Helsemedarbeidere, ikke minst legene, må være utstyrt med en riktig balansert evne til empati for å kunne forstå og føle med pasienten i tilstrekkelig grad til å kunne hjelpe. For lite og for mye kan være like galt.

Anbefalte artikler