Sammenhengen mellom personlighet og kreft

Alv A. Dahl Om forfatteren

Det er ingen holdepunkter for at personligheten er en direkte årsaksfaktor ved kreft, men effekten kan være indirekte gjennom personlighetens sterke innflytelse på livsstil.

Selv om jakten på en kreftdisponerende personlighet er avblåst, har ulike personlighetstrekk betydning for hvordan individer forholder seg til fasene av sykdomsforløpet ved kreft. En ny artikkel gir for første gang en samlet fremstilling av betydningen av nervøsitet, utadvendthet, optimisme og samvittighetsfullhet for kreftsykdom (1). Selv om konklusjonen fra studier er at personligheten ikke er en risikofaktor for kreft, kan det innvendes at det i studiene er brukt for enkle statistiske modeller. Det betyr at siste ord ikke er sagt i så måte.

Sterk nervøsitet og liten optimisme gir mindre sjanse for at man møter til screening, og økt risiko for sterke psykiske reaksjoner på gentesting. De samme personlighetskonstellasjonene er sterkt assosiert med utmattelse (fatigue), psykiske plager og dårlig livskvalitet samt høyt nivå av rapporterte bivirkninger etter kreftbehandlingen. Kraftig nervøsitet er assosiert med generell overdødelighet, men ikke med kreftspesifikk overdødelighet.

Om kreftopplevelsen endrer personligheten til pasientene, er mer usikkert, særlig med tanke på såkalt posttraumatisk vekst etter kreft. Betydningen av personligheten for mestring av palliativ fase er lite studert. Personligheten betyr mye for valget av livsstil, som i sin tur har betydning for om kreft oppstår og for mulighetene av residiv.

Å stille noen få spørsmål om nervøsitet kan være klinisk nyttig for å identifisere kreftpasienter med økt risiko for bivirkninger og problemer.

1

Dahl AA. The link between personality problems and cancer. Future Oncol 2010; 6: 691 – 707.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler