Fra follikulært lymfom til høygradig lymfom

Marianne Brodtkorb Eide Om forfatteren
Artikkel

Genomiske forandringer i tumorcellene kan gi informasjon om follikulært lymfom kan transformeres til diffust storcellet B-cellelymfom.

Follikulært lymfom rammer om lag 150 voksne og eldre i Norge hvert år. Dagens behandling er basert på kombinasjoner av cellegift, strålebehandling og immunterapi. Selv om behandlingseffekten er god, er residiv vanlig. Hos 30 – 70 % av pasientene transformeres tilstanden til diffust storcellet B-cellelymfom. Transformasjon er assosisert med behandlingsresistens og kortere overlevelse. Kliniske og molekylære variabler som er assosiert med prognose ved follikulært lymfom, er ikke spesifikke nok til at risikoen for transformasjon til diffust storcellet B-cellelymfom kan beregnes.

Vi har utført genomvide undersøkelser av 100 biopsier fra 44 pasienter med follikulært lymfom (1). Et av målene var å se etter markører for transformasjon. Vi identifiserte et sett med genomiske forandringer som var assosiert med dårlig prognose og transformasjon til diffust storcellet B-cellelymfom. En ekstra kopi av kromosom X i tumorvev fra mannlige pasienter predikerte dårligere overlevelse. Ekstra kopier av kromosomarm 2p, 3q og 5p var eksklusivt til stede i biopsier fra pasienter med påfølgende transformasjon. Disse forandringene var også assosiert med dårligere overlevelse.

I et oppfølgningsprosjekt er vi nå i gang med å identifisere overuttrykte gener på kromosomarm 2p, 3q og 5p som kan være involvert i prosesser som driver transformasjon. Dette kan bidra til utvikling av behandling som kan redusere risikoen for transformasjon.

Anbefalte artikler