Alvorlig svikt i redaktørens dømmekraft

Vidje Hansen Om forfatteren
Artikkel

Stor ble min forskrekkelse da jeg leste innlegget til gjesteskribenten i Tidsskriftet nr. 18/2010, Hans-Erik Dyvik Husby, av de fleste bedre kjent som Hank von Helvete i Turboneger (1). Her fremsto han som «kommisjonær i Citizens Commission on Human Rights», en organisasjon grunnlagt av Scientologikirken. Han benytter spalteplassen til et ekstremt usaklig og aggressivt angrep på psykiatrien, som han karakteriserer som «gjøkungen i medisinen», som må kastes ut. Han påstår at psykiatrien har fått sterk innflytelse på fastlegenes virksomhet, og at psykiatrien ikke dreier seg om vitenskapelig basert virksomhet for å hjelpe mennesker, men om en konspirasjon mellom psykiatere og legemiddelindustrien med eneste formål å selge legemidler (!), og benytte fastlegene som redskaper for dette. Han fortsetter med å benytte påstander man kjenner igjen fra 1960-årenes «anti-psykiatri», om at diagnosene i psykiatrien er «funnet opp» (for å selge legemidler), og ikke har noe vitenskapelig grunnlag, og at «psykiatriske forstyrrelser ikke er reelle sykdommer som krever medisinsk behandling». Etter min mening har han ikke forstått noe av hva medisinsk diagnostikk og behandling er, det være seg i somatikken eller i psykiatrien.

Jeg skal ikke gå inn i noen diskusjon med gjestespaltisten, til det er hans innlegg for usaklig og dårlig fundert. Mitt anliggende er å rette kritikk mot redaktøren som har sluppet til dette, det viser en alvorlig svikt i dømmekraft.

Jeg antar at man blir invitert av redaktøren til å komme med et innlegg som gjestespaltist, eller om man selv sender inn et innlegg, så blir dette lest i gjennom for å sjekke om det er et innlegg som kan være viktig og interessant for leger. Hva var grunnlaget for å invitere Dyvik Husby? Finnes det noe i hans karriere som artist og ev. samfunnsdebattant som tilsier at han har noe viktig å si til allmennheten og til legene? Det tror jeg knapt, og hans innlegg viser i hvert fall at det ikke er tilfelle. For øvrig burde hans tilknytning til Scientologikirken være nok til at redaktøren skulle vært ekstremt skeptisk. Denne organisasjonen rekrutterer medlemmer gjennom å tilby en personlighetstest, som alltid viser at man har betydelige problemer, men at Scientologikirken kan hjelpe med sine (dyre) kurs. Det er allment kjent at datteren til en av våre kolleger tok en slik test like i forkant av sitt selvmord.

Nå skal selvfølgelig takhøyden være stor i vårt tidsskrift, og vi skal være åpne for å utsette oss for kritikk fra allmenheten og fra deltakere i samfunnsdebatten, men dette innlegget bidrar ikke på noen måte til en refleksjon over vår virksomhet. Redaktøren har kastet bort verdifull spalteplass, og gitt en talerstol til en person og en organisasjon som ikke fortjener å bli tatt alvorlig.

Anbefalte artikler