Mye teori om faglig skjønn

Sissel Steihaug Om forfatteren
Artikkel

Hanssen, Helene

Faglig skjønn og brukermedvirkning

206 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2010. Pris NOK 298

ISBN 978-82-450-0866-1

Denne boken tar opp viktige tema. Innen dagens helse- og sosialtjeneste med økt vektlegging av mål- og resultatstyring, rapportering og dokumentasjon er det spesielt viktig å synliggjøre at skjønnsutøvelse er kjernen i helsearbeid og sosialt arbeid, og at organisering og ledelse utgjør viktige rammebetingelser for skjønnsutøvelse. De fem forfatterne har bakgrunn i sykepleie, sosialt arbeid og jus. Som målgruppe angis studenter innen helse- og sosialfag på høgskole- og universitetsnivå og fagpersoner i helse- og sosialtjenesten.

Det er sju kapitler. Det første er skrevet av alle forfatterne i samarbeid, de øvrige kapitlene av enkeltforfatterne. I første kapittel drøfter forfatterne teoretisk faglig skjønn og skjønnsutøvelse i helse- og sosialfaglig arbeid, og de diskuterer forholdet mellom rettsanvendelsesskjønn og faglig skjønn. I andre kapittel gjennomgås det rettslige grunnlaget for pårørendeinvolvering i helsetjenesten. Forfatteren beskriver hvordan rettsregler setter rammer for hva som kan eller skal bestemmes, og helsepersonells handlefrihet innen disse rammene. Disse to kapitlene er gode og formidler nyttig kunnskap.

De påfølgende kapitlene er ujevne. At de ulike kapitlene står litt for seg selv, og at det er en del gjentakelser, er ikke så farlig. Hovedinnvendingen er at kapitlene er for teoretiske med for mange ulike teoretiske perspektiver som ikke integreres, og at det i for liten grad knyttes an til den solide teoretiske gjennomgangen innledningsvis. For eksempel har et av kapitlene 75 referanser til forfattere innen bl.a. psykologi, filosofi, sosiologi, medisin og sykepleie. Forfatterne refereres kort, ofte i form av utvalgte sitater, men perspektivene settes i liten grad inn i en større sammenheng, og kapittelforfatterens egen stemme forsvinner. Språket er uklart, og det er vanskelig å få tak i budskapet. I to kapitler tar forfatterne utgangpunkt i empiriske studier fra praksisfeltet (demensomsorg og sosialt arbeid). Dette fungerer godt, og de formidler interessante resultater. Forfatterne lykkes imidlertid ikke helt med å knytte empirien til teorien og greier derved ikke å løfte frem fra praksisfeltet gode eksempler på skjønnsutøvelse knyttet til interessante utfordringer og dilemmaer.

Flere kapitler har godt språk og tydelig fremstilling, mens i andre blir teksten ordrik og enkelte ganger uklar. Et lite irritasjonsmoment er at alminnelige utsagn ofte belegges med referanser, som noen ganger også kan virke søkt.

Jeg vil anbefale bokens to første kapitler for målgruppen som angis. Andre kapitler vil også kunne ha interesse. De to første kapitlene bør avgjort også være nyttige for politikere, ledere og administratorer innen helse- og sosialfeltet ved at de tydeliggjør viktige (ramme)betingelser for å kunne gjøre et godt klinisk arbeid på praksisnivået.

Anbefalte artikler