Kort og godt om akutt smerte

Olav Magnus S. Fredheim Om forfatteren
Artikkel

Bromley, Lesley

Brandner, Brigitta

Acute pain

194 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2010. Pris GBP 6

ISBN 978-0-19-923472-1

Målgruppen er klinikere som trenger et hendig oppslagsverk i lommeformat. Boken er en del av serien Oxford pain management library som består av flere bøker i samme format. Det er 18 kapitler, som hvert er på 7 – 15 sider. De tre første kapitlene handler om henholdsvis smertefysiologi ved akutt smerte, de farmakologiske egenskapene til de viktigste analgetikaene og ikke-farmakologiske behandlingsmetoder ved akutt smerte. Videre følger kapitler om prinsipper for behandling av akutte smerter, kunnskapsbasert smertebehandling og behandling av postoperativ smerte. De resterende 12 kapitlene omtaler behandling av akutte smerter i spesielle pasientgrupper eller spesielle situasjoner; bl.a. ved dagkirurgi, hos barn og hos pasienter som har utviklet toleranse for opioider.

Teksten er velskrevet og lettlest. I starten av hvert kapittel er det en boks med fire–sju hovedpoenger fra kapitlet. Nyttig for leseren er også figurer og flytskjemaer for valg av behandling. En ulempe med flere av figurene er at skriften er så liten at man må anstrenge seg for å lese den. I teksten bruker man med ujevne mellomrom referanser. Hvilke påstander som får en referanse, og hvilke påstander som står udokumentert, virker ganske tilfeldig. Siden dette er et kortfattet oppslagsverk for klinikere, burde referansene i større grad vært valgt ut for at leseren ved behov kunne bli ledet til praktisk rettede artikler og bøker.

Jeg finner noen faglige svakheter. For eksempel nevner man ikke adrenalin i omtalen av medikamentblanding ved bruk av epidural ved postoperativ smerte. Gode studier har imidlertid vist at blandinger som inneholder både opioid, lokalanestetikum og adrenalin, gir bedre effekt og mindre bivirkninger enn medikamentblandinger som mangler en av komponentene.

Videre nevner man ikke risikoen for akkumulasjon og overdosering ved omtale av kontinuerlig opioidinfusjon for postoperativ smerte. Bruk av kontinuerlig infusjon krever mer nøye overvåkning av pasientens respirasjon og bør bare brukes unntaksvis.

I kapitlet om behandling av akutt smerte hos pasienter som har utviklet toleranse for opioider, savner jeg en tydelig anbefaling av at epidural eller regionale blokader ofte vil være mer velegnet enn systemisk administrasjon av opioider under innleggelse i sykehus.

Svakhetene som jeg har nevnt, ødelegger likevel ikke hovedinntrykket som er at boken er godt egnet som en kort innføring, eller rask oppdatering innenfor behandling av akutte smerter. For kolleger som bare har en liten del av sitt virke innenfor smertebehandling, kan den være tilstrekkelig. For leger i spesialisering i anestesi vil boken kunne fungere godt som en kort innføring i smertefeltet i starten av utdanningsløpet, men den er ikke tilstrekkelig som eneste lærebok.

Anbefalte artikler