Den klassiske språkhistorien
Vibeke Roggen er førsteamanuensis i latin ved Universitetet i Oslo og har skrevet flere lærebøker i latin. Hennes påstand – at alle kan mer gresk og latin enn de selv tror – er dristig. I hvert fall er det vist at latinkunnskapen blant norske leger er ganske skrøpelig. Riktignok bruker vi mange ord med klassiske røtter, men ordformene og bokstaveringen er ofte grammatikalsk ukorrekt (2).
Det er mye språkhistorie hos Roggen, og store deler av Jo visst kan du gresk og latin! handler faktisk om Romerrikets historie. Latin ble et verdensspråk pga. romernes militære og administrative suksess. Og, kanskje mer overraskende, latinen beholdt sin posisjon lenge etter Romerrikets fall i 476. Fra rundt år 600 var latin ikke lenger et morsmål, men måtte læres av alle som skulle bruke det. Likevel sto latinen meget sterkt i mer enn tusen år etterpå. Latin var faktisk offisielt språk i Polen til 1795 og i Ungarn til 1844!
Antikkens latin lånte mange ord fra gresk, påpeker Roggen. Den greske kulturen var mer avansert og brakte inn i latinen ord fra kultur og vitenskap.
Store deler av Roggens verk minner om en lærebok i latin med alle sine kasus og deklinasjoner. Det er egne kapitler om seksuallivet på klassiske språk og om kristendommens vokabular, men overraskende lite å finne om medisinske ord og uttrykk. Ett unntak er forklaringen på «delirium», som kommer av det latinske «lira» (plogfure) og «de-», som innebærer et avvik fra den. «Delirare» er «å avvike fra den rette plogfuren», i overført betydning «å være gal».
Bakerst er det et register over ord som er forklart i teksten – nesten 1 000 ord i norsk som kommer fra klassiske språk. Men også her er det få medisinske termer å finne.