Bedre helsejournalistikk?
– Tidsnød er journalistenes største problem, sa den svenske journalisten Anna Larsson, som sammen med Andy Oxman ved Statens institutt for folkehelse i Oslo planlegger en intervensjonsundersøkelse for å bedre helsejournalistikken.
En kartlegging blant 148 medisinske journalister fra ulike land viser at mangel på tid, spalteplass og forhåndskunnskap rangeres som de viktigste hindringene for bedre nyhetsreportasjer. Uavhengige og pålitelige eksperter som kan forklare både fordeler og ulemper ved et legemiddel eller en annen medisinsk oppdagelse, er mangelvare, ifølge journalistene.
Larsson og Oxman arbeider ut fra hypotesen om at bedre utdanning og opplæring av journalister vil bedre kvaliteten på de medisinske reportasjene. – De to yrkesgruppene kommer egentlig fra ulike planeter, sa Oxman, som har tro på at også medisinsk journalistikk kan bli kunnskapsbasert.
Ikke alle var overbevist om det samme.
– Om man ikke ser nærmere på de ulike idealene blant journalister og forskere, så vil neppe utdanning og opplæring ha effekt, sa Ragnar Levi fra Statens beredning för medicinsk utvärdering i Sverige. Kan man lage korrekte reportasjer som ikke er kjedelige?
Hvor vanskelig det er å kreve kunnskapsbasert journalistikk, ble avdekket da Tim Johnson fortalte at han personlig ikke bare tar statiner i profylaktisk øyemed uten å ha forhøyet serumkolesterol, men at han også har kunngjort dette i beste sendetid foran flere titalls millioner amerikanske fjernsynsseere.