Lupusnefritt på retur i Nord-Norge

Johannes Cornelis Nossent Om forfatteren
Artikkel

Det er mulig å redusere insidens og alvorlighet av lupusnefritt ved relativt enkle grep. Det viser forskning fra Tromsø.

Lupusnefritt er en alvorlig komplikasjon ved systemisk lupus erythematosus, som rammer 1 av 800 kvinner i alderen 15 – 50 år. Proliferativ glomerulonefritt er den vanligste formen av lupusnefritt og leder til terminal nyresvikt hos opptil 20 %.

I en observasjonsstudie ble insidensrate, punktprevalens, kliniske og histologiske funn samt utfallet av lupusnefritt sammenliknet mellom to påfølgende kohorter med systemisk lupus erythematosus i et nordnorsk sykdomsregister (1). 87 pasienter ble registrert i perioden 1978 – 95 og 62 pasienter i årene 1996 – 2006.

Insidensen av lupusnefritt gikk ned fra 0,7/100 000 til 0,45/100 000, mens prevalensen økte fra 7/100 000 til 14/100 000. Den relative risikoreduksjonen for utvikling av lupusnefritt var 40 %. Pasientene i den seneste kohorten hadde oftere lavavide anti-dsDNA-antistoffer og/eller antikardiolipinantistoffer ved diagnosetidspunktet. I den seneste kohorten utviklet 11 pasienter lupusnefritt. De hadde mindre proteinuri og lavere diastolisk blodtrykk, til tross for liknende histologiske funn som de 28 pasientene med lupusnefritt i den første kohorten. I den seneste kohorten fikk flere pasienter steroider (55 % versus 7 %), antikoagulasjon (46 % versus 4 %) og blodtrykkssenkende legemidler (46 % versus 11 %). Tre pasienter i den tidlige kohorten, men ingen i den siste, utviklet terminal nyresykdom i løpet av ti års oppfølging.

Den positive utviklingen kan bl.a. skyldes tidlig påvisning av lavavide anti-dsDNA samt antifosfolipidantistoffer i kombinasjon med bruk av immunmodulerende og vasoprotektive medikamenter tidlig i sykdomsforløpet.

Anbefalte artikler