Hvem skal tilbys forebygging?
For praktisk legearbeid er IMAGE-gruppens forslag til kriterier for forebygging nyttige. Særlig bør vi undersøke eldre, folk med type 2-diabetes i nær familie, fysisk inaktive og folk med kroppsmasseindeks ≥ 25 kg/m2 (23 kg/m2 for asiater) og folk med magemål > 94 cm (menn) eller > 80 cm (kvinner). Oral glukosetoleransetest er mye brukt. Testen kan forholdsvis lett gjøres i allmennpraksis ved å gi 75 g glukose i 2 dl vann fastende om morgenen og måle blodsukkernivået fastende og etter to timer. Er totimersverdien i kapillært fullblod 7,8 – 11,0 mmol/l, foreligger det nedsatt glukosetoleranse.
Figur 1 (5) viser hvorfor denne tilstanden bør føre til forebyggingstiltak. De langerhanske øyer i pancreas har da lenge produsert økte mengder insulin på grunn av økt insulinresistens, og etter hvert oppstår det insulinmangel. Blodsukkernivået øker og etter hvert vil diabetes bli diagnostisert.
Figuren antyder to mulige tidspunkter for start av forebygging – enten når blodsukkernivået er noe forhøyet eller først når det er nedsatt glukosetoleranse. Er blodsukkernivået fastende 5,6 – 6,0 mmol/l i kapillært fullblod, bør man gjøre oral glukosetoleransetest og foreslå forebyggingstiltak. Effekten er bedre jo tidligere man starter.
IMAGE-gruppen foreslår følgende forebyggingsmål med individuell tilpasning (2):
Økt fysisk aktivitet (rask gange, jogging, svømming, aerobic, ballspill, dans eller liknende) minimum 30 minutter per dag fem dager i uken
Vektreduksjon på 5 % ved overvekt eller fedme
Redusert inntak av fett slik at fettet utgjør under 30 % av energiinntaket
Redusert inntak av mettet fett slik at det utgjør under 10 % av energiinntaket
Økt inntak av fiber, over 15 g/1 000 kcal
Av deltakerne i den finske Diabetes Prevention Study som ikke oppnådde noen av målene over, hadde 5 % diabetes etter sju år, mens 4 % av dem som oppnådde tre mål og ingen av dem som oppnådde alle fem mål hadde diabetes etter sju år (6).