Reich og orgonskap
Wilhelm Reich var en østerriksk lege og psykoanalytiker, på mange vis en revolusjonær forsker og vital pedagog, som forsøkte å forene marxisme med psykoanalyse, men ble med tiden utstøtt av både den internasjonale psykoanalytiske foreningen og kommunistpartiet. Han begynte tidlig å utvikle sine seksualøkonomiske teorier og hevdet at hovedårsaken til alle nevroser var fortrengt seksualitet.
Men mens de tradisjonelle psykoanalytikerne hadde vært ensidig opptatt av symptomer og fantasier, kom Reich til å interessere seg for pasientens karakter og kroppsholdning. Var pasienten unnvikende, ekstremt høflig, underdanig? Var han arrogant, spydig, smilende eller aggressiv? Hvordan satt og lå pasienten, hvordan sto og gikk hun, og fremfor alt: Hvordan var pusten? Karakterholdningene ble betraktet som et psykisk forsvarssystem. Senere ble han opptatt av det muskulære avvergesystemet. Terapien tok sikte på å løse opp «karakter- og muskelpanser» og frigjøre de «vegetative funksjonene», dermed begrepene karakteranalyse og karakteranalytisk vegetoterapi.
Wilhelm Reich ble i 1934 invitert til Norge av Harald Schjelderup (1895 – 1974) som hadde gått i analyse hos Reich i Danmark. Før Reich kom til Oslo var psykoanalytikeren Otto Fenichel (1897 – 1946) kommet hit, og Raknes gikk i analyse hos ham en kort tid. Men så begynte han i læreanalyse hos Reich tre ganger i uken. I nesten tre år skulle analysen vare.
De første årene i Norge ble Reich respektert som psykoterapeut, og han ble en sentral figur i det psykoanalytiske miljøet i Oslo, og flere forfattere og fagfolk gikk i behandling hos mesteren. Men fra 1937 begynte Reich med biologiske eksperimenter og kom med de mest fantastiske ideer. Han påsto at han kunne forvandle livløs masse til levende celler, og hevdet å ha oppdaget en egen energi som var typisk for alt levende. Den nye fysiske energiformen fikk betegnelsen orgon fordi den var blitt «oppdaget» under studier av orgasmefunksjonen. Ved en såkalt orgonakkumulator (orgonskap) mente han at orgon kunne lades opp til bruk i behandlingen.
Disse fantasifulle ideene ble for mye for Johan Scharffenberg (1869 – 1965), som innledet sine angrep på Reich allerede høsten 1937 og hevdet at Reich drev ulovlig medisinsk behandling. I 1938 fikk Scharffenberg følge av professorene Leiv Kreyberg (1896 – 1984) og Theodor Thjøtta (1885 – 1955), som betegnet Reich som en uvitende fantast. Under denne striden ble Reich iherdig forsvart av Ola Raknes og legene Odd Havrevold (1900 – 91) og Nic Waal (1905 – 60), mens Trygve Braatøy (1904 – 53) og Harald Schjelderup var mer kritiske og kom etter hvert, som mange andre, til å se på Reich som en sjarlatan. Raknes var derimot trofast mot Reich til det siste og trodde åpenbart på mesterens ville ideer.
I 1939 forlot Reich Norge for USA. Etter krigen fikk han flere rettssaker mot seg for misbruk av sitt fag, og han døde i et amerikansk fengsel, som paranoid antikommunist.