Margrethe Munthe 150 år

Erlend Hem Om forfatteren
Artikkel

Aagre, Willy

Hurra for deg, Margrethe Munthe

Sanger, liv og samtid. 158 s, ill. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2010. Pris NOK 279

ISBN 978-82-7634-862-0

Thronæs, Terje

Margrethe Munthe

Liv og sanger. 160 s, ill. Elverum: Elverum historielag, 2009. Pris NOK 300 + frakt

ISBN 82-90833-21-0

I 2010 var det 150 år siden Margrethe Munthe (1860 – 1931) ble født. I den anledning er det bl.a. utgitt to bøker om henne. Begge åpner for viktige spørsmål om læreren og dikteren som alle i Norge fremdeles har et forhold til. Hun ble født på doktorgården Alfheim i Elverum som nr. ni i en søskenflokk på 14. Faren Christoffer Pavels Munthe (1816 – 84) var distriktslege der. Det var kunstnerblod i slekten, broren Gerhard (1849 – 1929) var maler og fetteren Hauk Aabel (1869 – 1961) skuespiller. Slektskapet med Aabel-familien fremgår av hennes fulle navn: Margrethe Aabel Munthe. Hauks far var forresten legen Andreas Aabel (1830 – 1901) som i dag særlig huskes for teksten til Se Norges blomsterdal.

Et av spørsmålene som forblir ubesvart, er Margrethes forhold til faren. Begge forfatterne tar utgangspunkt i et minnedikt som hun skrev i 1913, der en linje lyder slik: «Jeg var ikke stolt da vinteren var veget, og jeg dro fra «Nissen» hjem til far med «meget».» I Willy Aagres bok blir dette tolket som en kontrast til den kjærlige moren: «Han er den dømmende, den som vurderer. Det at hun «var ikke stolt», kan henge sammen med at faren kanskje hadde sett for seg en karakterbok med «Særdeles» og ikke bare «Meget»?» (s. 16). Terje Thronæs hevder derimot at «selv om hun beskjedent antyder at hun ikke var stolt, må vi regne med at i alle fall far var det» (s. 28). Dette eksemplet viser et grunnleggende trekk: Hvorfor vet vi så lite om Margrethe Munthe? De biografiske opplysningene i begge bøkene er merkelig fraværende. I Thronæs’ bok er det f.eks. kun fem bilder av henne, i Aagres to. I bildebasen Scanpix er det ingen.

I en tid da den kollektive hukommelsen ser ut til å bli kortere og kortere, er det nesten påfallende hvilken posisjon Margrethe Munthe fremdeles har. Og det til tross for at mange gjennom årene har reagert på hennes strenge pekefinger. Gro Dahle skriver i forordet til Aagres bok om hvor skumle hun syntes sangene var da hun var liten. Men hun synger dem for barna sine nå, ler sammen med dem, og sangene blir levende igjen.

Knapt noen barnebursdag her i landet går vel av stabelen uten at Hurra for deg blir sunget. Noen ganger er vi ikke klar over at det er Munthe som står bak. 99 sanger ble det visst til sammen, og noen av dem er usedvanlig slitesterke: 17. mai er vi så glad i, Å, jeg vet en seter, Vi har en tulle med øyne blå – og nå i juletiden: På låven sitter nissen.

Anbefalte artikler