Arv ved pylorusstenose

Erlend Hem Om forfatteren
Artikkel

Det er nesten 200 ganger økt risiko for pylorusstenose hos monozygote tvillinger og 20 ganger økt risiko hos søsken. Det viser en ny dansk studie.

Illustrasjonsfoto Kathleen Finlay/Masterfile/Scanpix

Pylorusstenose er den hyppigste årsak til operasjon av spedbarn. Inngrepet gjøres vanligvis etter 2 – 8 uker. Risikofaktorer er guttekjønn, familiær forekomst og at barnet er førstefødt. Det har vært uklart om familiær opphopning er genetisk betinget eller skyldes maternelle faktorer in utero eller felles familiære miljøfaktorer.

En populasjonsbasert kohortstudie i Danmark omfattet to millioner barn født i perioden 1977 – 2008 (1). Barna ble fulgt i første leveår. Om lag ca. 3 400 av dem fikk utført pyloromyotomi, herav 82 % gutter. Insidensen for pylorusstenose var 1,8 per 1 000 personår for enkeltfødte og 3,1 per 1 000 personår for tvillinger. Rateratio blant barn med en affisert slektning var 182 for monozygote tvillinger, 29 for dizygote tvillinger, 19 for søsken og 3 for søskenbarn.

– Dette er en fin og relevant studie som belyser arveligheten av pylorusstenose. Tross fallende insidens er dette fortsatt en viktig kirurgisk lidelse. Oppkast hos spedbarn skal tas alvorlig, og organisk årsak skal utelukkes. Diagnosen er lett å stille ved ultralydundersøkelse, sier Nina Kvist ved Børnekirurgisk Klinik, Rigshospitalet til Ugeskrift for Læger (2).

Anbefalte artikler