Folkeskikk i helsetjenesten

Peter F. Hjort Om forfatteren
Artikkel

Alvsvåg, Herdis

På sporet av et dannet helsevesen

Om nære pårørende og pasienters møte med helsevesenet. 120 s. Oslo: Akribe, 2010. Pris NOK 230

ISBN 978-82-7950-119-0

Ansatte i helsevesenet må være flinke og kunne fagene sine, men de må også være kloke – eller dannede – og forstå seg på de medmenneskene som blir pasienter og pårørende. Hvordan får vi til det? Det er det denne boken handler om. Forfatteren har lang fartstid som lærer for helsepersonell. Hun er sykepleier, lærer, sosiolog og pedagog og er nå førsteamanuensis ved Haraldsplass diakonale høgskole i Bergen. Opp igjennom livet har hun stadig skrevet bøker og artikler. Denne utgivelsen bygger derfor på lang erfaring og i tillegg på intervjuer med pasienter og pårørende. Den er et ledd i et forskningsprosjekt med samme tittel. Boken er av den grunn en vitenskapelig monografi og ikke bare «en synsebok».

I åtte korte kapitler drøfter forfatteren de forskjellige sidene ved våre yrker som helsepersonell. Hun tar utgangspunkt i filosofi, etikk og i Aristoteles’ tre grunnprinsipper: Episteme = viten, kunnskap, Techne = ferdigheter, håndlag, kyndighet og Phronesis = klokskap, visdom. Vi trenger klokskap for å bruke viten og ferdigheter på en god måte, og klokskap er nettopp dannelse. I de enkelte kapitlene diskuterer hun kyndig omsorg, engasjement og ansvar, respekt og verdighet, forståelse og mot og humør og humor. I det siste kapitlet beskriver Alvsvåg de forskjellige kunnskapsformene og læringsarenaene og viser at disse arenaene er forskjellige, men likeverdige. De er alle viktige, og målet er et dannet helsepersonell. Dannelse er summen av de gode egenskapene, og kanskje er dannelse det samme som det Aristoteles tenkte med «phronesis». Dannelse er derfor et grunnleggende og viktig begrep som stiller større og mer grunnleggende krav enn bare det enkle ordet «folkeskikk».

Forfatteren skriver godt, og hun bygger på et helt livs erfaring som lærer og forsker. Hun er belest, og man finner sitater fra og henvisninger til de kjente pedagogene og filosofene på dette feltet. Det er også med mange pasientfortellinger fra intervjuene, og hun avslutter kapitlene med en serie refleksjonsspørsmål som leseren må gruble over. Målgruppen er først og fremst helsepersonell, særlig sykepleiere og leger, men budskapet er viktig for alle «menneskeyrkene» i helsetjenesten, skolen, trygdevesenet, politiet og andre. Litteraturlisten og stikkordregisteret er utmerket.

Jeg synes dette er en god og viktig bok. Den kunne kanskje vært litt kortere og strammere, men temaet trenger også både fordypelse og bredde. Jeg vil derfor anbefale den både for studenter og lærere i helsefagene. De blir ofte druknet i kunnskaper og teknikk, og det er fort gjort å glemme dannelsen og at det er våre medmennesker som er pasienter og pårørende.

Anbefalte artikler