Atferdsterapi heter nå  atferdsanalyse

Ingvard Wilhelmsen Om forfatteren
Artikkel

Eikeseth, Svein

Svartdal, Frode

Anvendt atferdsanalyse

Teori og praksis. 2. utg. 518 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2010. Pris NOK 598

ISBN 978-82-05-39067-6

Målgruppen er universitets- og høyskolestudenter med interesse for atferdsanalyse og læringspsykologi, men boken er også beregnet på fagfolk som bruker atferdsanalyse, eller ønsker å kjenne til hvordan den kan brukes, i terapi av f.eks. autisme, AD/HD, problematferd, fobier eller visse somatiske lidelser.

Det er 23 kapitler og like mange bidragsytere. De første 200 sidene er teori og de neste 290 praktisk anvendelse av atferdsanalyse.

Norsk Atferdsterapeutisk Forening ble dannet i 1973. I takt med utviklingen innen faget heter foreningen nå Norsk Atferdsanalytisk Forening. Atferdsterapi ble utviklet i opposisjon til både psykoanalyse og biologisk psykologi, og denne boken har preg av både å være en lærebok og et kampskrift. Den er ikke spesielt polemisk i form eller innhold, men er likevel et innlegg i debatten om atferdsanalysens fremtid og plass innen psykologi, psykiatri og andre samfunnsområder, f.eks. skole og lederutvikling. Kapitlene i den praktiske delen gjenspeiler de tilstandene hvor atferdsanalysen i dag har funnet en sentral plass, som autisme, AD/HD, atferdsforstyrrelser og utviklingshemning. For leger kan det være interessant å vite at det er egne kapitler om angstlidelser, kroniske sykdommer som epilepsi og astma, kroniske smerter og rus. Teoridelen er dominert av definisjon og forklaring av sentrale begreper og virker for undertegnede tung og vanskelig absorberbar.

Dette er en faglig dialekt som for de innvidde selvfølgelig er sterkt meningsbærende og interessant, men den krever konsentrasjon og høy motivasjon for å trenge inn i. Det finnes et utall begreper, men mange av dem benyttes lite i den praktiske delen. Jeg tror atferdsanalysen vil kunne få større faglig utbredelse om man la mer vekt på å forklare de viktigste begrepene på en mer lettfattelig måte. De begrepene som dominerer i praksis, er operant og klassisk betinging, og begge disse er allerede inkorportert og adoptert av andre terapiretninger, f.eks. kognitiv atferdspreget terapi. Det samme gjelder til en viss grad ACT-behandling (Acceptance and commitment therapy), på norsk «Aksept- og forpliktelsesterapi», som er omtalt i et eget kapittel. Man skulle derfor tro at det var grunnlag for godt samarbeid mellom atferdanalytikere og f.eks. kognitive terapeuter. Hvis lesing av denne boken er operant atferd, vil etter min mening teoridelen kunne virke som en negativ forsterker, mens praksiskapitlene kan ha en positiv forsterkende effekt og øke sannsynligheten for at leseren vil ønske å lære mer om atferdsanalysen.

Forfatterne gir en grundig innføring i atferdsanalysens teoretiske grunnlag og en praktisk og nyttig oversikt over den kliniske anvendelsen.

Anbefalte artikler