Atferdsavtaler – er de til nytte?

Tore Gude Om forfatteren
Artikkel

Holden, Børge

Finstad, Jonny

Atferdsavtaler

Et hjelpemiddel til å velge hensiktsmessig atferd. 216 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2010. Pris NOK 299

ISBN 978-82-05-39876-4

Ifølge forfatterne og min egen oppfatning etter å ha lest denne boken, er svaret ja. Deres beskrivelser og argumenter virker overbevisende. En forutsetning for å oppnå gode resultater med atferdsavtaler er ressurser, tålmodighet og fantasi. I de første fire kapitlene får man en teoretisk innføring i atferdsanalyse som grunnlag for å utarbeide atferdsavtaler, basert på prinsipper om frivillighet og medvirkning i utformingen, i tillegg til tilstrekkelig forståelse og språkfunksjon hos brukeren. Målet er å redusere uheldig, destruktiv og uakseptabel atferd ved hjelp av et avtalesystem som kan styrke konstruktiv atferd ved bruk av såkalte forsterkere (belønning). Valg av forsterkere som appellerer til brukerens ønsker og behov, er avgjørende for deres motiverende kraft til fremdrift i prosessen.

I mange tilfeller er flere behandlere/hjelpere/personale involvert med en klient som trenger atferdsavtaler. Da er det avgjørende at alle involverte er samkjørte og opptrer likt overfor klienten, slik at han/hun ikke blir forvirret ut fra forskjellige signaler og reaksjoner.

I de øvrige kapitlene presenterer forfatterne kliniske eksempler på klienter med tilstander/diagnoser som gjennom atferdsavtaler er i stand til gradvis å snu negativ atferd over i positive former. Jo mer kompliserte avtalene er, desto mer krever det samkjøring og møter mellom de involverte ansatte, både seg imellom og med brukeren.

Det gjør inntrykk på undertegnede som psykiater å lese i kapittel 8 om «Petter», en lett utviklingshemmet, utagernede 50-åring som oppholdt seg på psykiatrisk institusjon, hvor han fikk store doser nevroleptika. Etter grundig forarbeid med atferdsavtalen bidro gjennomføringen over tid til det resultat at medikamentene kunne reduseres vesentlig, noe som igjen bidro til at han ble mer våken og kunne samarbeide bedre om avtalen.

Ellers blir man i øvrige kapitler introdusert for kliniske eksempler ved tilstander som AD/HD, Aspergers syndrom, lett utviklingshemming og skolevegring. Skribentene forteller også om en fengselsinnsatt, antisosial psykiatrisk pasient.

Forfatterne legger i kapittel 2 frem en liste over tilstander der atferdsavtaler ikke er indisert. Da kan det virke noe selvmotsigende når det et par sider lenger ut hevdes: «Alt i alt er det liten tvil om at atferdsavtaler kan brukes i nær sagt hvilken som helst sammenheng». Profesjonsmarkeringen i form av «redusering» av akademisk kompetanse i forhold til annen utdanning hadde vært unødvendig å markere.

Redigeringen er god, og layouten er tiltalende. De anførte innvendingene til tross, dette er en verdifull bok som mange helsearbeidere vil ha nytte av å lese. Den vil være anvendelig ikke bare for dem som kommer i kontakt med den typen klienter som er beskrevet her, men også for andre som trenger å vite om at slik tilnærming er tilgjengelig.

Anbefalte artikler