Antibiotika ved kroniske infeksjoner bør varieres

Trine B. Haugen Om forfatteren
Artikkel

Antibiotikabehandling av infeksjoner i urinveiene og luftveiene kan føre til resistensutvikling på individnivå i inntil 12 måneder.

Hoveddelen av forskrivningen av antibiotika skjer i allmennpraksis, og det er økende frykt for at vanlig forekommende infeksjoner blir vanskeligere å behandle på grunn av antibiotikaresistens. Engelske forskere har foretatt en metaanalyse for å undersøke påfølgende antibiotikasresistens hos personer som har fått forskrevet antibiotika i allmennpraksis (1).

Analysen inkluderte 19 observasjonsstudier og fem randomiserte studier. I fem studier av bakterier i urinveiene var sammenslått oddsratio for resistens 2,5 (95 % KI 2,1 – 2,9) innen to måneder etter behandling og 1,3 (1,2 – 1,5) innen 12 måneder. I sju studier av bakterier i luftveiene var OR for de tilsvarende periodene 2,4 (1,4 – 3,9) og 2,4 (1,3 – 4,5). Studier viste at lengre og oftere behandling var assosiert med høyere resistensrate. Det var ingen konsistente resultater ved sammenlikning av potensialet til forskjellige typer antibiotika med henblikk på å indusere resistens.

– Dette er viktig oppsummering av gjeldende kunnskap på feltet, sier professor Morten Lindbæk, leder for Antibiotikasentret for primærmedisin. Det dokumenterer at resistens ikke bare er et problem på populasjonsnivå, men også for enkeltpasienter. Det er overraskende at resistensen opprettholdes over så lang tid.

– Oppsummeringen vil også ha klinisk betydning for antibiotikabehandling i allmennpraksis, særlig for den lille gruppen av pasienter som trenger langtidsbehandling ved kroniske urinveis- og luftveisinfeksjoner. For disse vil det være et sterkt argument for å skifte antibiotika med jevne mellomrom, avslutter Lindbæk.

Anbefalte artikler