Med andre øyne

Dag Kristen Solberg Om forfatteren
Artikkel

Verdens helseorganisasjon

Pharmacological treatment of mental disorders in primary health care

68 s, tab. Genève: WHO, 2009. Pris CHF 30

ISBN 978-92-4-154769-7

WHO har utgitt en håndbok i psykofarmakologi. I forordet går det frem at en internasjonalt sammensatt arbeidsgruppe har gjennomgått tilgjengelig litteratur, herunder metaanalyser og oversiktsartikler. Målet har vært å lage en kunnskapsbasert veiledning for farmakologisk behandling av pasienter med psykiske lidelser. Målgruppen er helsearbeidere i primærhelsetjenesten, først og fremst i land med begrensede ressurser i helsevesenet. Imidlertid kan enkelte av anbefalingene og retningslinjene som gis, også overføres til norske forhold.

I innledningskapitlet er såkalte essensielle legemidler for behandling av psykiske lidelser gjennomgått. Disse legemidlene er valgt ut etter gjennomgang av effekt, bivirkninger, tilgjengelighet og kostnadseffektivitet. Det understrekes at essensiell ikke er det samme som effektiv, og at en rekke legemidler som har sin plass i behandlingen av psykiske lidelser, ikke er anbefalt. Utvalget blir derfor ikke fullstendig ut fra norske forhold, og dette reduserer nytteverdien for norske leger.

Boken er inndelt i kapitler der prinsipper for behandling av de vanligste psykiske lidelsene gjennomgås. Kapitlene er oversiktlige og inneholder en kort gjennomgang av klinikk, retningslinjer for behandling og monitorering, behandling av spesielle populasjoner, bivirkninger og interaksjoner. Dette er gjort på en svært kortfattet og god måte, og det er redegjort for prinsipper for fornuftig bruk av psykofarmaka. Polyfarmasi er en svært utbredt, men dårlig dokumentert, praksis i psykiatrien. En påminnelse om hvordan opptrapping, monitorering og ev. bytte av legemiddel bør skje, kan være nyttig for mange klinikere.

Denne håndboken vil imidlertid ha begrenset interesse for helsearbeidere som arbeider i Norge. Utvalget av legemidler som omtales, er for lite, og til dels ikke i tråd med norske anbefalinger og klinisk praksis. I kapitlene om angst og søvnforstyrrelser omtales f.eks. kun benzodiazepiner. Man får imidlertid en kortfattet og grei gjennomgang av en del psykofarmakologiske prinsipper. Boken kan være et nyttig arbeidsredskap for helsearbeidere som skal arbeide i land med begrensede ressurser i helsevesenet, der behandlingen må ses med andre øyne.

Anbefalte artikler