Bred fremstilling av psykiatri

Terje Øiesvold Om forfatteren
Artikkel

Simonsen, E

Møhl, B

Grundbog i psykiatri

959 s, tab, ill. København: Hans Reitzels Forlag, 2010. Pris DKK 598

ISBN 978-87-412-5025-0

Målgruppen er «personer, der skal tilegne seg faget, men også som en oppdatering for professionelle». Medisinstudenter eller leger nevnes ikke spesielt, men boken er åpenbart også myntet på den medisinske profesjonen. Den er bygd opp omkring seks hovedområder: Først er det en innledning der man bekjentgjør og redegjør for et biopsykososialt ståsted med personligheten som dreiepunkt. Så følger de fem neste områdene: den psykiatriske undersøkelsen, kliniske beskrivelser av psykiatriske lidelser, behandlingsmetoder, spesielle pasientpopulasjoner og forholdet mellom psykiatri og samfunn. I alt er det 51 kapitler som alle innledes med en klinisk vignett egnet til å sensibilisere leseren på tema. De fleste kapitlene avsluttes med en oversikt over anvendt litteratur og anbefalt videre lesning. Hvert kapittel har en til to forfattere med i alt 38 bidragsytere. Boken har likevel fått et enhetlig preg. Språket er lettlest dansk med en naturlig bruk av bokser og figurer, noe som letter lesningen. Utformingen er relativt kompakt, men likevel delikat.

Forfatterne pretenderer å sette det enkelte menneske i sentrum – i motsetning til et reduksjonistisk menneskesyn der tanker, følelser og handlinger reduseres til kjemiske prosesser, og der den kunnskap vi har på gruppenivå, i for stor grad får dominere vår tilnærming til den enkelte. Perspektivet er tidsriktig, men det halter noe i kapitlet om det psykiatriske intervjuet, der man søker å personkarakterisere ulike diagnostiske grupper. Det er unødvendig og kan virke stigmatiserende.

De to første avsnittene (ca. 200 sider) favner bredt og gir et godt grunnlag for kritisk forståelse av de mer klinisk orienterte avsnittene. Forfatterne tenderer til å vektlegge psykodynamisk tilnærming, men man presenterer alle de vanligste psykoterapeutiske retningene der det er relevant, og i et eget kapittel om psykoterapi drøfter man om det er spesifikke eller uspesifikke faktorer som virker. «Personlighetsforstyrrelser» drøftes også som meningsfullt begrep. Disse eksemplene har jeg tatt med for å illustrere at man legger opp til en reflekterende holdning til et fag der kunnskapsgrunnlaget ennå kan være tynt. Det hadde vært å ønske samme type tilnærming til bipolar lidelse, men her redegjør man kun for type I og II uten å drøfte et utvidet bipolart spekter. Det burde vært gjort. En annen åpenbar mangel er at det ikke er et eget kapittel om forebyggende psykiatri. Sentrale områder som krise- og katastrofepsykiatri og tidlig intervensjon ved psykose blir heller ikke behandlet. Videre nevner man psykoedukasjon og pårørendesamarbeid kun sporadisk.

Alt i alt presenterer man imidlertid faget imponerende bredt, og boken vil kunne konkurrere godt med tilsvarende bøker og gå inn som standard læreverk. Den er også egnet som oppslagsverk.

Anbefalte artikler