Ambisiøst verk om musikalitet og kommunikasjon

Audun Myskja Om forfatteren
Artikkel

Malloch, S

Trevarthen, C

Communicative musicality

Exploring the basis of human companionship. 627 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2010. Pris: GBP 30

ISBN 978-0-19-856628-1

Colwyn Trevarthen har gjennom flere tiår satt spor gjennom sin forskning på spedbarn og kommunikasjon, bl.a. gjennom begrepene intrinsic motive pulse og turntaking som uttrykk for grunnleggende prosesser i utviklingen av menneskers evne til kommunikasjon. Sammen med musikkforsker Steven Malloch har han satt seg fore å utforske forholdet mellom musikalitet og kommunikasjon. Forfatterne går dypt og bredt til verks ved å samle bidrag fra en rekke fremstående forskere innen ulike fagfelt, løselig knyttet sammen i fem deler. Del 1 omhandler musikalitetens opprinnelse og psykobiologi, del 2 musikalitet, menneskets og personlighetens utvikling, del 3 musikalitet og helbredelse, del 4 musikalitet i pedagogikk og læring og del 5 musikalitet i utøvende sammenheng. Slik blir forholdet mellom musikalitet og kommunikasjon belyst på en flerdimensjonal måte. Eksempelvis tar ulike bidrag for seg hypoteser om musikkens rolle for utviklingen av mennesket, musikkterapeutisk arbeid med traumatiserte barn i krigssoner, kronobiologien i musikalske rytmer og emosjoners nevrovitenskap belyst ved musikk.

Målgruppen for dette imponerende verket er ikke definert, men bidragsyterne er stort sett aktive innen enten musikkforskning eller musikkterapiforskning. Det akademiske nivået og graden av spesialisering i temaene gjør målgruppen smal. Det er tydelig at fagpersonene har fått gå i dybden av sine spesialområder, snarere enn å arbeide med kommunikasjon ut til en bredere lesergruppe. For denne leseren blir boken derfor noe av et paradoks: Temaet musikalitet og kommunikasjon skaper forventninger om tekster som kommuniserer og formidler musikkopplevelse. Verkets form er imidlertid såpass høyintellektuell og spesialisert at det kun vil kommunisere til en liten gruppe spesialister. Det fengende og allmenne ved musikken kommer lite frem. Det samme gjelder helsepersonells behov for klinisk relevans. Det kan oppleves frustrerende når en av hjørnesteinsartiklene i utredningen av musikalitet anvendt i klinisk-terapeutisk virksomhet fokuserer mer på en analyse av forholdet mellom begreper som protomusikalitet, musikalitet og «musicing», enn på anvisninger for praktisk arbeid i helsevesenet med musikk, slik eksempelvis antologien Musikk og helse gjør på en klar og lett forståelig måte (1). Derfor vil nok dette forbli en bok for de få. Jeg synes det er synd: Med en strammere disiplinering av de ulike bidragsyterne i retning av allmenngjøring, forenkling og «kommunikativ musikalitet» til lesergruppen kunne dette viktige verket blitt del av en grunnlagslitteratur for en langt større lesergruppe.

Anbefalte artikler