Langtidsskade etter 11. september 2001

Geir Jacobsen Om forfatteren
Artikkel

Sju år etter angrepet var det klart nedsatt lungefunksjon hos brannmenn og redningsarbeidere i New York.

Nær 14 000 personer fra brann- og redningstjenesten i New York – 12 000 brannmenn og 2 000 redningsmenn – var med i opprydningsarbeidet de to første ukene etter angrepet på World Trade Center i 2001. Omtrent 92 % av dem er blitt fulgt i opptil sju år (1).

Resultater fra om lag 62 000 spirometriundersøkelser i årene 2000 – 08 viste at brannmenn som ikke røykte fikk et signifikant større fall i lungefunksjon enn ikke-røykende redningsarbeidere det første året (FEV₁: 439 ml versus 267 ml). Andelen brannmenn med lungefunksjon under nedre referansegrense økte det første året fra 3 % til 18 % og stabiliserte seg deretter på 13 % for resten av perioden. For redningsarbeidere var tilsvarende fra 12 % til 22 % det første året, deretter 22 %. Forskjellene forklares med at brannmennene hadde bedre lungefunksjon i utgangspunktet.

– Artikkelen viser med tydelighet at den initiale reaksjonen som hjelpemannskapene opplevde, selv ikke etter lang tid blir normalisert, sier overlege i arbeidsmedisin Håkon Lasse Leira ved St. Olavs hospital.

– Funnene samsvarer med det man kan se hos enkeltindivider etter ulykkespreget eksponering, det såkalte Reactive Airways Dysfunction Syndrome (RADS). I artikkelen er de absolutte tallene gjengitt kun for ikke-røykere, men den samme tendensen ses også blant røykerne, kanskje i enda større grad. Det knytter seg imidlertid en viss usikkerhet til de oppgitte spirometriverdiene, siden vi ikke vet i hvilken grad de var kvalitetssikret før 2001.

Det er kjent at massiv eksponering for støv med uspesifisert innhold, røyk, gass og damp kan gi kronisk lungeskade, men her har vi fått det demonstrert i et omfang uten sidestykke, sier Leira.

Anbefalte artikler