Incentiver virker

Trine B. Haugen Om forfatteren
Artikkel

Fjerning av økonomiske incentivordninger i helsetjenesten kan føre til dårligere kvalitet.

I mange land bruker man nå økonomiske incentiver for å forbedre kvaliteten på helsetjenestene. Forskere har nylig undersøkt effekten av slike på kliniske kvalitetsindikatorer innenfor helsekjeden Kaiser Permanente i California (1).

Over 2,5 millioner voksne medlemmer av helsekjeden deltok i en longitudinell undersøkelse over ti år. Effektmålene koblet til incentiver var årlig evaluering av glykemisk kontroll (HbA1C < 8 %), screening for diabetesretinopati, blodtrykkskontroll (systolisk < 140 mm Hg) og screening for cervixcancer. Incentivene for screening for diabetesretinopati og cervixcancer ble fjernet i løpet av studieperioden. Mens raten for screening for retinopati steg fra 84,9 % til 88,1 % i en femårsperiode med incentivordning, sank den til 80,5 % i løpet av fire år uten. Også for cervixcancerscreening førte manglende gulrot til en nedgang i raten, mens en gjeninnføring førte til at screeningraten igjen økte.

– For en økonom er det ikke overraskende at helsearbeidere reagerer på positive økonomiske virkemidler, sier forskningsleder Oddvar M. Kaarbøe ved Universitetet i Bergen. – Studien viser at fjerning av allerede innførte økonomiske incentiver fører til litt lavere screeningrater og dermed redusert kvalitet. Leserne får imidlertid ikke vite om det koster mer enn det smaker å opprettholde høy kvalitet. Økonomiske incentiver kan gi bedre kvalitet, men vi vet ikke om bruk av gulrot er det mest effektive virkemidlet for å oppnå kvalitetsforbedringer. Dette er noe fremtidig forskning må belyse, sier Kaarbøe.

Anbefalte artikler