Streng frekvenskontroll ved atrieflimmer er unødvendig

Arnljot Tveit Om forfatteren
Artikkel

Nye forskningsresultater tyder på at behandlingen av kronisk atrieflimmer kan forenkles betydelig.

Den såkalte AFFIRM-studien viste at frekvenskontroll er like bra som rytmekontroll ved atrieflimmer (1). Kriteriene for hva som er adekvat frekvenskontroll har imidlertid vært mye diskutert. I en ny studie ble 614 pasienter med kronisk atrieflimmer randomisert til to forskjellige strategier for frekvenskontroll (2). Den ene gruppen ble behandlet med mål for ventrikkelfrekvens < 80 per minutt i hvile og < 110 ved moderat fysisk aktivitet (streng frekvenskontroll), den andre med mål for ventrikkelfrekvens < 110 per minutt i hvile (mild frekvenskontroll).

Forskerne fant ingen forskjell i risiko for kardiovaskulær død eller sykelighet etter tre års oppfølging. Det var heller ingen forskjell når det gjaldt symptomer relatert til atrieflimmer. De fleste i gruppen med mild frekvenskontroll klarte seg med ett frekvensregulerende medikament, og de hadde mindre behov for legekonsultasjoner. Selv om frekvensmålet var < 110 per minutt i gruppen med mildt kontrollregime, er det viktig å merke seg at gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens var 93 per minutt etter medikamentopptrapping og omkring 85 per minutt ved kontroll etter ett, to og tre år.

De nye resultatene tyder på at streng frekvenskontroll ved kronisk atrieflimmer ikke er nødvendig, og at man kan akseptere en hvilefrekvens på opptil 90 – 100 per minutt for de fleste pasienter. Dette vil forenkle behandlingen av denne voksende pasientgruppen betydelig.

Anbefalte artikler