Personvern på dansk

Berge Solberg Om forfatteren
Artikkel

Blume, P

Herrmann, JR.

Ret, privatliv og teknologi

2. utg. 272 s. København: DJØF Forlagene, 2010. Pris DKK 400

ISBN 978-87-574-2145-3

Privatliv og personvern er hete temaer i norsk helsepolitisk debatt om dagen. Spørsmålet om sykdomsregistrene våre bør være personidentifiserbare eller pseudonymiserte, er blitt et rikspolitisk tema, hvor nettopp personvernet blir debattert. Da er det interessant å lese denne boken fra Danmark – ikke minst fordi «Danmark er et af de landene i Europa hvor det bedrives mest registerforskning», ifølge forfatterne.

Boken kan forstås dels som en lærebok i forholdet mellom beskyttelse av privatlivet og teknologi, og dels som en generell, kritisk gjennomgang av truslene og utfordringene som teknologien representerer mot personvernet og privatlivet. Kapitlene er bygd opp tematisk under spennende titler som «Det sporbare menneske», «Det offentliggjorte menneske», «Det overvåkelige menneske» og «Det biologiske menneske». Både Facebook og YouTube får sin plass i drøftingene omkring personvernets kår i dag, i tillegg altså til helseregistre, biobanker, fosterdiagnostikk med mer.

Forfatternes styrke er deres evne til å gjenkjenne og identifisere prinsipielle personvernspørsmål i møte med en rekke ulike teknologier og praksiser. I tillegg har forfatterne et spennende pedagogisk prosjekt hvor lovene forklares og lovens intensjon utdypes, slik at man som leser får øye på hvordan en lovbestemmelse eksempelvis er ment å virke personverns- eller integritetsfremmende.

Likevel kan det innimellom bli for mye av det gode. De av oss med en primær interesse for etikk, savner av og til den krasse motforestillingen og den fordomsfrie drøftingen. Eksempelvis forklares forbudet mot bruk av genetiske opplysninger i forsikringssammenheng som en logisk følge av Bioetikkonvensjonens forbud mot genetisk diskriminering. I dag er situasjonen i Norge at en person med dårlig rygg kan oppleve problemer med å få tegne livsforsikring. En person med et dårlig resultat på gentest for Huntingtons sykdom, derimot, kan i prinsippet med loven i hånd tegne livsforsikring. Det er ikke opplagt at dette er uproblematisk. En litt mer utfordrende holdning til lovverket og begrunnelsene for lovbestemmelsene kunne gjort teksten mer spennende.

For en norsk leser er svakheten at den er forankret i dansk juss. Selv om likhetstrekkene mellom danske og norske lover på dette feltet nok er stor, så er det liten tvil om at det hadde vært mer relevant for norske lesere å ta utgangspunkt i den norske juridiske hverdagen. Har man imidlertid en tilleggsambisjon om å lære noe av dansk juridisk praksis, kan boken med fordel anbefales.

Anbefalte artikler